Har du hørt om den Europeiske staten Transnistria øst for Moldova? Ikke det nei. Du er neppe alene. Det er tynt med turister i landet. På papiret er ikke Transnistria anerkjent som en selvstendig stat engang. Mer om det senere.
- Det er jo ingen som reiser til Moldova. Hva skal man der, liksom?
Før reisen søkte Jørgen Thune Johnsen (24) etter informasjon om Moldova på en stor norsk nettavis. Det eneste han fant var fotballresultater.
Sammen med Jan Håpoldøy (24) og Helge Johan Petersen Kalleklev (23) hadde Jørgen bestemt seg for å reise til Moldova, og videre til utbryterstaten Transnistria. Hva de skulle der?
- Vi fant ut at vi ville reise til det rareste stedet i Europa, sier Jørgen.
Du skal ikke se bort ifra at kompisene fra Bergen lykkes med det.
Krig og konflikter
Transnistria er en langstrakt, smal region som ligger øst for Moldova, eller helt øst i Moldova. Det kommer an på hvem man spør. Før den tidligere sovjetrepublikken Moldova ble en uavhengig stat i 1991, erklærte Transnistria seg uavhengig fra Moldova. Sentrale, kommunistiske krefter i Transnistria fryktet å bli dratt med i en eventuell gjenforening mellom Moldova og Romania. Det resulterte i en væpnet konflikt mot slutten av 1991, som varte til sommeren 1992. Da forhandlet Moldova, Russland, Romania og Ukraina fram en avtale om våpenstillstand.
Siden den gang har Transnistria fungert som selvstendig stat - med eget flagg, myntenhet, nasjonalsang og hær - men er ikke offisielt anerkjent. Det bor omtrent 580 000 mennesker i Transnistria. Landet er hovedsaklig befolket av moldovere, russere og ukrainere.
- En advokat vi snakket med på toget fortalte at deler av grunnen til at Transnistria kan se langt etter anerkjennelse som selvstendig stat, er at de ikke er <>, men en blanding av mennesker fra landene rundt, forteller Jørgen.
Karnivalesk grenseovergang
De tre guttene startet interrail-reisen sin i Warsawa i Polen. Målet var Transnistria og hovedstaden Tiraspol.
- Det går ikke tog inn til Tiraspol, så vi matte reise med en overfylt minibuss fra Moldova til grensen, forteller Jørgen.
Selve grenseovergangen var en opplevelse i seg selv. Grenseposten var storslått, med våpenskjold med hammer og sigd. Det stod tanks i grøften og guttene måtte fylle ut visumskjema.
- Det kom en mann, med en nesten pinlig stor, russisk hatt, inn i bussen for å sjekke passene våre. Jeg var litt spent fordi bildet i passet mitt er gammeltog de ligner ikke på meg. Men det gikk greit, sier Jørgen.
Mye enklere var det å komme seg ut av Transnistria og inn i Moldova igjen.
- Det er en enveisgrense. Man trenger ikke tillatelse for å komme inn i Moldova fra Transnistria, fordi Moldova anser hele området for å være en del av Moldova, forteller Jørgen.
Fotball og kommunisme
Vel fremme i Tiraspol, var guttene klar for sightseeing. Én ting hadde de merket seg på forhånd:
- To av oss er genuint interessert i fotball. Og Tiraspol har et meget godt fotballag; FC Sheriff Tiraspol. De deltar i toppserien i Moldova og har vunnet serien mange år på rad. Vi var i supporterbutikken og kjøpte drakter. Jeg kjøpte hjemmedrakten, som er gul, forteller Jørgen.
I sterk kontrast til Sheriffs hjemmedrakt, var byen Tiraspol ganske grå, trist og nedslitt. Det var lite mennesker i gatene, og turister blir sett litt rart på, i følge gjengen fra Bergen. Det lokalet ølet, som bare ble solgt på 1,25 liters flasker, var heller ikke så mye å skryte av, mener de. Men fotballstadion, den skinte.
- Det var en voldsom stadion de hadde. Jeg tror kanskje de legger mye prestisje i fotballen. Hvor pengene til dette anlegget kommer fra, kan man jo bare spekulere i, humrer Jørgen.
Noe av det som gjorde mest intrykk under dagsbesøket i Tiraspol, var hvor stivt alt var. Det var ikke tillatt å ta bilder av paralamentsbyggningen. Statuer av Lenin ruver i bybildet. Og i gatene hang det store plakater med propagandabilder av president Igor Smirnov. På butikkene kunne man kjøpe mindre utgaver av disse bildene.
- Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et. Tenk å ha bilde av presidenten av Transnistria på do, for eksempel, mimrer Jørgen.
At han og kompisene stadig oppsøker land med et kommunistisk etterslep, er helt tilfeldig og ikke politisk motivert, forsikrer Jørgen. I fjor var han og Jan Håpoldøy på Cuba. Neste tur går til Albania. De fikk anbefalt Albania av noen resiende fra Finland de traff på turen.
- De sa Albania var det flotteste de hadde sett. Og vi liker å dra til steder som er litt uoppdaget. Steder det ikke står om i guidebøkene. Og nå har det gått litt sport i å dra til <> steder, sier Jørgen.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her