I dag:Elise BåtnesFiolinist Fiolinen tar Elise Båtnes med på mang en reise, både lange og korte, uten at det blir ferie av det. Skikkelig ferie har hun når hun er på farens slektsgård i Bindalen. Da er det sjelden fiolinen får bli med:- Jeg har aldri vært av den typen musikere som bare må øve. Dersom jeg kan slippe å ta med fiolinen til Bindalen, den drøye uken jeg hver sommer tar meg tid til å være på stedet til mine foreldre, så har jeg ingen problemer med det. Det hender selvsagt noen ganger at jeg skal spille noe skikkelig vanskelig like etter at ferien er over. Da er det ingen vei utenom litt øving.- I de fiolinfrie somrene i Bindalen, og dem er det klart flest av, så byr uken på ren avslapning. Jeg kobler best av når jeg kan lese bøker, gå turer og ikke minst fiske. Dessuten er det et ekstra pluss, det er ikke mobil-dekning.Bindalen og sommerferie har vært tett knyttet til hverandre for Elise helt siden barndommen:- Som liten opplevde jeg det som rene ferieparadiset: Å bo på bondegård, kunne fiske, bade i fjorden når godværet var på (sjeldent) besøk og gå turer i fjellet. De gode følelsene for dette stedet slapp heller ikke taket i meg etter at jeg ble stor nok til selv å bestemme hvor jeg ønsket å sommer-feriere.Fisking for Elise er både i fjorden og i fjellvannene.- Fra fjordfiske har jeg et par opplevelser som har satt seg ekstra godt fast. Jeg kunne vel vært i 16-17-årsalderen i begge tilfellene. En gang var pappa og jeg ut på fjorden for å fiske sjøørret. Den kan være ganske slapp i kjeften og flink til å riste seg av kroken. Da en ørret beit på og var på vei inn mot båten, skulle jeg ta den med hoven. Jeg så at den var i ferd med å kjempe seg fri. Jeg dukket like sågodt for ikke å få den tomme - trodde jeg - kroken i hodet.Men så hørte jeg pappa le godt. Ørretten klarte å riste seg løs fra kroken, uten at det hjalp det spor. Fisken havnet nemlig opp i båten.- En annen gang var vi på jakt etter noen skikkelig seistimer som kunne inntreffe. Vi lå og ventet, brukte fuglene som veiviser hvor stimen skulle dukke opp. Plutselig satt vi selv midt i stimen. Det kokte med småsei på alle kanter av båten. Jeg fant fort ut at stang og sluk ikke var den best egnede redskapen. Jeg fant frem hoven i stedet og dro inn sei på sei. Vi hovet sikkert hundre sei inn i båten på et kvarter.