Bli fan av Reise-Adressa på Facebook her!
Ideen dukket opp julen 2008. Der satt de i stuen sin i Alvøen, det var julaften og fullt hus. På gulvet satt alle ungene i familien med hver sin digre pakkehaug.
– Ha, ha, min haug er større enn din!
– Det var helt absurd mye gaver. Ungene var mest fokusert på hvem som hadde den største haugen med pakker. Der og da bestemte vi oss for at vi ville gi dem en opplevelse istedenfor gaver julen etter, sier Eirik Fausa.
Og opplevelse, det ble det. På sensommeren 2009 begynte forberedelsene til det som skulle bli årets begivenhet for Eirik, Vibekke, Kristoffer (13), Kamilla (11) og Fredrik (5).
Kambodsja og Vietnam
De surfet på nettet, de leste reisebøker og diskuterte. Snart ble fem blad Fausa enige om at de ville til Kambodsja og Vietnam.
– Vi reiser alltid til litt spesielle steder, vi drar aldri på sånn vanlig sydentur. Før har vi vært på Hawaii, Korsika og i Kroatia, sier Kristoffer.
Fattigdom og glede
Familien Fausa dro fra iskald desember i Norge, til 30 varmegrader og en helt annen verden i Kambodsja.
– Fattigdommen vi så over alt gjorde mest inntrykk. Det fikk oss til å tenke over hvor mye vi har. Barna der har ingenting, men var likevel veldig glade, sier Kamilla.
Dagene i Østen var tettpakket med opplevelser. Ungene syntes det var eventyrlig å gå inn i templer som så ut som om de var hentet rett fra en Indiana Jones-film. En ape satte i gang med å rense Kristoffers hår for floker og smådyr.
– Det lugget litt, men var gøy!
– Det aller morsomste var å få fiskemassasje, erklærer femåringen Fredrik.
– Fiskemassasje?
– Ja, det var et lite basseng på en restaurant det du kunne stikke bena nedi, og så kom det masse fisker og spiste på bena dine. De skulle spise tørr hud og sånn. Det kilte veldig, sier Fredrik.
Tett på
Ved å reise med lokale transportmidler til små steder, kom familien langt unna de vanlige turisttraseene. På landsbygda vakte fem blonde nordmenn oppsikt.
– Alle stirret på oss, uansett hvor vi gikk. Kambodsjanerne er nysgjerrige, vennlige og veldig opptatt av barn. Hvor vi enn gikk, kom det kambodsjanere bort til oss og ville klappe på Fredrik, sier Vibekke.
Familien reiste så lett de kunne, for at det skulle være enkelt å farte rundt med buss og båt. En liten sekk til hver av ungene til leker og leksesaker, to sekker og en koffert. Det var all bagasjen for fem personer i fire uker.
– Noen reagerte på at vi ville reise til Kambodsja og Vietnam med tre barn, men vi mente det ville gå greit så lenge vi sørget for å sove på hoteller med en viss standard. Og vi følte oss helt trygge underveis. Det eneste som var virkelig skummelt var å krysse gatene i Saigon, der det kom horder av mopeder i en evig strøm, sier Vibekke.
Tok med penicillin og tamiflu
– Vi var litt bekymret over at det er dårlig med sykehus i de områdene vi reiste i, men vi fikk med oss penicillin og tamiflu da vi dro. Og vi tenkte som så at vi er jo rimelig langt fra sykehus her hjemme også når vi går i fjellet og er midt ute på Hardangervidda uten mobildekning, sier Eirik.
På forhånd booket familien inn hotellene de ville bo på.
– Vi ville ikke risikere å komme frem til et hotell som var fullt, og stå der med tre trøtte unger. Vi kontaktet alle hotellene, og fikk dem til å bestille billetter på lokale busser og båter for oss, sier Eirik.
De byttet hotell fem ganger i løpet av turen, og reiseruten var lagt opp slik at de skulle få med seg flest mulig steder på Unescos verdensarvliste.
Sterke inntrykk
– Vi så det meste underveis, fra folk som vasket håret, fisket og laget mat side om side i det samme elvevannet, til Serendipity Beach der alt fra krøplinger og krigsofre krøp rundt på stranden side om side med altfor gamle europeiske menn sammen med altfor unge kambodsjanske gutter og jenter. Markedene var både fascinerende og frastøtende. Det finnes ikke noe kjølesystem, så maten holdes halvveis i live til den selges, for å ikke råtne, sier Eirik.
Synet av halvdøde dyr på markedene var vanskelig for ungene.
– Det var fryktelig ekkelt å se på dyreplageriet. De bandt hauger med levende ender fast til mopedene sine, og fraktet dem sånn til markedet. Dyrene må lide veldig, sier Kristoffer og Kamilla.
Nytt perspektiv
For å gi ungene perspektiv på hvordan barn i andre land lever, lette Vibekke på nett etter et barnehjem de kunne besøke. Hun fant The Green Gecko Project i Siem Reap i Kambodsja. På nettsiden deres var det en ønskeliste, der det sto at de aller mest ønsket seg skolesekker, sjampo og skrivesaker.
– Det er viktig å sjekke hva barnehjemmet virkelig trenger, hvis man ønsker å gi barna noe. De vil ikke ha en masse plastleker, og på Green Gecko ønsket de blant annet ikke å få kortstokker fordi noen av barna hadde opplevd at foreldrene spilte seg fra alt de eide. Jeg snakket med Sparebanken Vest, der jeg jobber, og fikk med 30 skolesekker og 60 skriveblokker derfra. Det var en sterk opplevelse å besøke barnehjemmet, sier Eirik.
I Vietnam gjorde de berømte Chu Chi-tunnelene dypt inntrykk. Under krigen bygget vietnameserne et flere hundre kilometer langt tunnelsystem under jorden, der geriljasoldatene levde og bekjempet fremmede styrker. Familien Fausa var nede i flere av tunnelene.
– Femåringen vår var veldig opptatt av krig før vi reiste, men alt vi så på turen som var knyttet til krig, endret holdningene hans. Han tenker ikke lenger at krig er en morsom lek, sier Vibekke.
– Er det noe dere ville gjort annerledes?
– Vi ville brukt mer tid i Kambodsja og mindre tid i Vietnam, og lagt inn noen dager i Laos som vi fikk vite skal være fantastisk.
– Hvor går neste reise?
– Australia! Det hadde vært kult. Kan vi dra til Australia, pappa?
13 år gamle Kristoffer er allerede i full gang med å planlegge neste familieeventyr.
Bli fan av Reise-Adressa på Facebook her!