Tranøya, kjent fra tv-programmet Farmen, ligger et par steinkast ute i havet, men vi har bestemt oss for å utforske andre sider av Bjugns friluftsliv. Nå jakter vi en av kommunens 15 nybygde gapahuker, og forserer den vesle brua ut til Valsøya med fønvind i håret. Det dufter hav og midt på brua møter vi trondheimsgutten Henry Alexander Alstad som har tauet opp fem voksne makreller.
– De havner i gryta, sier han fornøyd i det en båt stanser under oss og heiser opp ei teine full av krabbe. Samtidig titter en nysgjerrig kobbe opp av sjøen, og lyden av sauebrek farer fra Valsøya. Vi har nettopp truffet eselet Rasmus og merker at vi er på landet.
Folk følger sau
– Vi brukte taubane ut hit frem til 1986, forteller Stein Erik Moxnes, en av fem fastboende på Valsøya. Han viser vei langs et gammelt sauetråkk som går på en høyde med utsikt både over Vallersundet og utover havet. Det er Moxnes sine sauer vi hører, og etter hvert ser, stadig mer av. Inngjerdingen er noe utradisjonell på Valsøya.
– I stedet for å gjerde inn sauene, har vi gjerdet inn enkelte landområder.
Ikke mange hundre meterne etter står vi ved en fersk gapahuk, så fersk at benken under taket enda ikke er bygd. Her setter man seg ned for å se sola gå ned i havet.
– Eller hurtigruta når den passerer halv fire. Når den er i ruta da, bemerker Moxnes. Men vi synes det er litt deilig å sitte og se på ingenting også. Eller noe er det. Skjærgård og hav, og ei grønn øy.
Gapahuken er en av 15 som er bygd i kommunen siden 2005.
Turtallet til himmels
– Da vi startet prosjektet var ideen bygd rundt stor nærturfaktor. Enhver grend sin egen gapahuk. Takket være enorm dugnadsinnsats har gapahukene kommet på plass og turtallet gått til himmels. Jeg har haugesvis med utskrevne gjestebøker i en skuff på jobben. Fysisk aktivitet er forebyggende helsearbeid, fastslår Inger Grete Skogen i FYSAK Bjugn.
På vei tilbake til brua følger vi en traktorvei forbi huset til forfatter Kim Småge, og går dermed en sløyfe på to kilometer. Da har vi droppet avstikkerne til fjæra, som vi ser mange andre fotgjengere velger denne dagen. Men vi passerer gravhaugen til småkongen Valling, som historiker Gerhard Scöning har beskrevet.
– Eller, det var en kongegrav da. De på gården her reiste med jekter til Lofoten for å kjøpe fisk før, og hadde behov for ballast, forklarer Moxnes.
– Mye av gravhaugen ble brukt til det.
Tilbake på fastlandet går vi forbi Vallersund gård, og en slags dyrehage åpenbarer seg. Blant eksotiske ender og påfugler møter vi Rasmus.
Eselpensjonist
Eselet skulle egentlig nytt en rolig pensjonisttilværelse i Trondheim.
– Men så var den veldig opptatt av en hest. Og den hesten kom hit, og da fulgte eselet etter. Derfor lever den sine glade dager her sammen med Frøya som er vennen hans, forklarer Dag Balavoine ved Vallersund gård. Her kan man kjøpe gårdens egne urter og te, gjøre som vi, med hell – ta den skiltede avstikkeren opp til Fredsengelen på en høyde ved gården.
«Fantastisk solnedgang. Vidunderlig å sitte her oppe mens alle andre sover», står det å lese i gjesteboken ved Fredsengelen som er den trettende av sitt slag i verden. Om ikke det åndelig aspektet skulle inspirere, er utsikten fabelaktig.
Så rusler vi på en bred sti gjennom furu, bjørk, einer, osp, selje, og et hav av bregner og bringebær, før vi finner bilen parkert ved Vallersund skole. Den er godt merket med skilt ca. 15 minutter med bil nordover langs Riksvei 721 fra Botngård. Når du parkerer der, fortsetter du til fots langs veien og tar første gårdsvei til venstre, gjennom en bondegård, så er du på stien. Tur-retur til gapahuken på Valsøya er om lag 7 kilometer. Det går også an å kjøre helt til brua til Valsøya og legge ut på en to kilometer lang sløyfe.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
