Fjellseter kapell ligger laglig til for all slags ferdsel. Hit kommer man like lett med bil og buss, som på ski, sykkel eller til fots. Men kapellet ligger et godt stykke opp i Bymarka, så det er likevel mest turfolk som kommer på besøk. Her er det tradisjon for beksøm og skisko på trammen og ullsokker innenfor. Og selv med usedvanlig sen påske, kan det fortsatt stå et og annet skipar i solveggen.
Skjærtorsdag var det gudstjeneste i kapellet ved Lars Sperre, og samme prest forretter i gudstjenesten 2. påskedag.
– Påskegudstjenestene har vært en tradisjon i alle år, sier Ole A. Møllerløkken, tidligere sogneprest i Ilen menighet, som også omfatter Bymarka, og dermed Fjellseter kapell. – Det er Ilen prestekontor som administrerer bruken av kapellet, og det samarbeides med forskjellige organisasjoner om andaktene. Pensjonister som meg selv engasjeres også en del for å holde denne tradisjonen i hevd, sier Møllerløkken og legger til at det ikke lenger er like lett å få turfolket til å finne veien til kapellet. – Det ligger ikke midt i løypa på samme måte som før, men vi har likevel tro på at besøket kan øke. Kapellet kan f.eks. benyttes til dåp og konfirmasjon og ta imot forskjellige sammenkomster etter at en ny fløy med kjøkken ble påbygd i 1992.
Setervoll
Hver søndag formiddag klinger det mykt fra klokketårnet oppe i bakken, der skogen åpner seg rundt gammel innmark og minner om at Fjellseter en gang var nettopp det navnet antyder, en seter med husdyr og beitemark. Kampervoll ble også brukt som navn på stedet fra gammelt av. På slutten av 1800-tallet ble det slutt på den gamle driften. De siste fastboende på plassen, Ane og Isak Fjellseter, hadde i noen år kombinert husdyrhold og jordbruk med servering av turfolk, og sønnen Kristian hadde satt opp en ekstra stuebygning til det siste formålet. Men dette ble smått i forhold til hotellet som ble reist i 1897 og den moderne turismen som inntok Fjellseter.
Hotell og kapell
Øverst i lia tronet det nye, røde turisthotellet – sanatorium som det først ble kalt, med tro på den helsebringende virkning «fjelluften» hadde på gjestene. Hotellet ble raskt en betydelig turistattraksjon, mens annekset på platået nedenfor var et tilbud for lokale turfolk. Tilstrømmingen var snart stor fra fjern og nær, og det var i dette som ga ideen til et kapell i tur- og hotellområdet på Fjellseter.
Saken ble brakt på bane av Marie Michelet i 1911, og hotelldirektør Holthe ga gratis tomt til kapellet. Michelets tanke var å flytte den gamle Haltdalen stavkirke, som den gang sto på Videnskabsselskabets Museum. Denne planen ble det ikke noe av. I stedet kom en pengeinnsamling for et nybygg i gang i 1914. Tre år etter brant turisthotellet ned til grunnen, og den øvre tomten på Fjellseter ble siden aldri tatt i bruk. Hotellvirksomheten ble i mindre målestokk ført videre i det tidligere annekset, og innsamlingen fortsatte i noen år, til 1921.
Varig tradisjon
Arbeidet med kapellet ble gjenopptatt i 1927, og i 1932 var det klart for bygging med nærmere 12 000 kroner i kapital. Vinteren 1933 ble kapellet tatt i bruk, omtrent samtidig med et moderne tilbygg i funkisstil på hotellet. Fjellseter var stadig et populært mål både for turister og lokale turgåere. En ny attraksjon var hoppbakken, Fjellseterbakken, som lå rett ovenfor kapellet. Folk var det fortsatt mye av på Fjellseter, og snart var det andakter nesten hver søndag formiddag i det nye kapellet.
Etter tyskernes bruk av Gråkallområdet under krigen, rakk Fjellseter turisthotell så vidt å bli satt i stand igjen før den store bygningen ble ødelagt i brann høsten 1946. Av bebyggelsen på Fjellseter sto bare kapellet igjen, samt hotelldirektør Høyers hytte, den nåværende Freidighytta, også kalt Fjellseterstua. Turistene forsvant og kom aldri igjen til området. Turgåerne hadde heller ikke lenger noe naturlig mål på dette stedet – bortsett fra andaktene i kapellet. De ble opprettholdt og har i alle år siden stått som en fast tradisjon og som et minne om det reise- og turmiljøet kapellet en gang var en del av.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her