MITT FERIEMINNE:
TOR-JAKOB REITAN
Stasjonssjef Værnes i SAS Ground Service
– Sammen med samboeren min, min nåværende kone, Laila Børstad Reitan, dro vi fra Fornebu til Santorini, vårt første møte med de greske øyene. Det ga oss kraftig mersmak. Vi ble veldig fascinert av det greske, og siden er det blitt mange turer, til Kreta og Korfu – men hittil ikke flere til Santorini, selv om det er ei øy som man absolutt kan besøke mange ganger.
– Det var altså vår første gang i Hellas, og to andre stikkord ble orgel og blekksprut. Sammenhengen var følgende:
– Vi ruslet omkring i Oia på nordsiden av øya da vi ble oppmerksomme på orgelmusikk som kom fra et hus like i nærheten. Siden jeg er hobbymusiker selv, spiller orgel og trekkspill, ble jeg ekstra interessert. Et vindu sto åpent, og vi gikk borttil. Inne i et rom satt en kar på min alder og spilte. Vi fikk kontakt, etterhvert veldig god kontakt, med Lucas Pelecanos.
– Musikken hadde vi felles, og det viste seg at han nettopp hadde avtjent verneplikt som fallskjermjeger. Jeg hadde også fallskjerm-erfaring fra Forsvaret. Kjemien stemte, og vi ble faktisk invitert til å bo hjemme hos ham. Vi flyttet ut av hotellet og bodde privat et par-tre dager. Jeg fikk være med Lucas på blekksprutjakt. Fridykking med harpungevær.
– Blekkspruten holder seg stort sett på tre-fire meters dyp, men gjemmer seg ofte bak steiner og er ikke lette å få øye på. Det gjelder å skyte raskt. Vi traff en god del, og blekksprutene ble tatt med til moren til Lucas. Hun drev restaurant.
– Jeg registrerte at han stakk øynene ut på blekkspruten som det første han gjorde og lurte på hvorfor. Fordi det sies at blekksprutens kraft sitter i øynene, ble vi fortalt. Med øynene stukket ut, slapp blekkspruten taket med sine lange armer. Jeg fikk også se hvordan han behandlet blekkspruten for å unngå at den ble «gummi». Begge deler tok jeg med meg da jeg senere jaktet blekksprut på Kreta.
PS!
Lyst til å lese mer om Santorini – sjekk for eksempel:
