Bli fan av Reise-Adressa på facebook her

Grønn bjørkeskog så langt øyet kan se og fjellblomster sprunget ut i all sin prakt. Solstrålene bader i seg i Stuggusjøen i dag og gir den en trolsk og livgivende glans. I bakgrunnen ruver fjellene høye og utemmede. Ingenting er så vakkert som urørt natur- og det finnes det mye av i Tydal.

Ei rift i Noregs harde fjell, vår kjære dal du er. Slik begynner Tydals sangen og det er nettopp hit ukens kortreist tur går. Til bygda hvor hele 99 prosent av arealet består av fjell og utmark og antallet fastboende er betraktelig lavere enn antall hytter. Tydal, med sine rundt 850 innbyggere, byr på vakker natur bestående av både gran og bjørkeskog, høye og lave fjell og elver og innsjøer som lokker fiskere fra både inn og utland. Fra gammelt av har et helt nett av ferdselsårer gått igjennom bygda, blant annet Pilegrimsvegen og Karolinerleden, men i dag skal vi verken følge i pilegrimenes eller karolinernes fotefar.

Hesteidyll

Vår første stopp i Tydal er Patrusli Gaard på Stugudal. Hit kommer folk fra fjern og nær for å oppleve Tydalsfjellene fra hesteryggen. Gården ligger nydelig til oppe i en ås, med Stuggusjøen som nærmeste nabo rett under. Solen smiler i dag og sender varme stråler ned til jentene som er mer enn klare til å ri ut i sommerdagen.

–Vi skal ri opp i fjellene nå. Det er skikkelig fint der, sier tretten år gamle, Kristin Rønningen fra Hedemark.

Kristin begynner å bli en garvet deltager på rideleir.

–Jeg har vært her i ganske mange år nå. Det var faktisk bestemor som så en annonse i avisen om Patrusli Gaard, så jeg er her mens mamma og pappa er på Nesjøen og fisker, forklarer Kristin.

Stående ved inngangen til hytta hun bor i, forteller hun om de ulike tingene jentene lærer i løpet av uka.

– Vi lærer for eksempel om hvordan vi skal sitte i setet, hvordan vi skal ri og fakta om hesten.

Det er snart klart for dagens ridetur og jentene småløper mellom hestemøkk og smørblomster, oppover bakken bak huset. De skal hente ned hver sin hest og sale på den. Mellom noen bjørketrær står hesten til Ida Veem Johnsen (10) fra Oslo. Ida må stå på tå for å få lagt grimen over Strømblesa.

– Hun er så høy, sier Ida sjenert.

At hun er den minste av alle jentene, både i alder og høyde betyr ingenting. Ida er lett som en fjær og løper nedover bakken med hesten bak seg. Vel nede på ridebanen stiller jentene seg opp med nystriglede hester.

Klart for avgang

–I dag skal vi ri inn mot Storvola, med utsikt mot Sylene og Nesjøen, forteller rideleder Atle Aas.

Sammen med kona, Siri Aas, arrangerer han rideleirer og turer både sommer som vinter i Tydalsfjellene. Galoppering i sol og regn, rideturer gjennom bjørkeskog og oppe på fjellet, overnatting i lavvo, eller måneskinnsturer om vinteren- med knitringen fra hestens hover i snøen som eneste støykilde, høres unektelig forlokkende ut.

–Jeg kunne ikke fått en bedre jobb. Nå på sommeren er blomstringen i fjellet også så flott og vi ser ofte både rein, hare, rype, storfugl og elg når vi er ute og rir, sier Aas.

De 20 islandshestene med ryttere rir en runde rundt banen, før de beveger seg ut på grusveien. Med gården og Stuggusjøen som den perfekte rammen for eventyret rir de ut og forsvinner bak åskammen. Bading i Nesjøen og rast i lavvo venter jentene senere på dagen.

Forfriskende

Neste stopp på turen er sandstranden med det velklingende navnet, Rotåtangen. Den unike bjørkeskogen i Stugudal har funnet veien helt ned til stranden. Selv om sanden ikke er av det mykeste slaget og en småkjølig vind blåser fra fjellene er det behagelig å være til. Det synes Viveke Trønsdal, fra Oslo også, selv om hun sitter fullt påkledd på stranden.

–Jeg har faktisk vært ute i vannet en tur, men det er så kaldt at det ikke frister å sitte her i en bløt bikini.

Hun skryter likevel uhemmet av bygda.

–Tydal har alt og feltet hvor jeg har hytte, Ovlinglia, er den fineste plassen på jord, ler Trønsdal.

Hun er en av de få sjelene som har tatt turen til stranden i dag, men hun er ikke like tøff som Mats Olav Trønsdal (7). Han har funnet seg godt til rette på en stor stein ved vannet og der har han tenkt å tilbringe resten av dagen også, samme hvor kaldt det blir. Sommer er sommer og på fjellet i Tydal er man takknemlig for den sola man får.

Kaffe og healing

På vei ned ifra Stugudal passerer vi Tydal sentrum. Her finnes både bank, frisør og matbutikk på samme sted og til og med en bensinstasjon, som på folkemunne er kjent som Bestèn. På restauranten Emmas Stue hilser to blide ansikter velkommen. Lisbeth Berge og Tore Lunden kombinerer to tilsynelatende svært forskjellige yrker; kokk og naturterapi.

–Du vet, det er healing i god mat og drikke også, sier Berge.

Sammen med flere familiemedlemmer, driver de Emmas Stue og Tydal Naturterapi senter.

–Vi legger god energi i alt vi gjør, maten også, sier Lunden.

Inne i Naturterapisenteret lukter det godt av urter og lavendel. Berge forteller at folk kommer langveis ifra for å få behandlinger som healing, aurarens og trommehealing, eller for å være med på kurs om blant døden og tankens kraft.

–Noen kommer hit fordi de for eksempel sliter med angst og depresjoner, andre gjør det bare for å styrke seg selv, sier hun.

I den lille butikken, Skattekammeret, kan kundene vandre blant engler, drømmefangere, kanaliserte bilder og saltsteinslamper. Det er umulig å ikke bli fascinert, både av stemningen og fargene og tiden flyr av sted.

Et levende bygdetun

Lamaen Baro ligger og drar seg på jordet, et godt stykke unna sauene og det lille eselet Josef. Inne i fjøset koser kyllingene seg under den rødglødende varmelampen, mens en chinchilla sover søtt i buret sitt. Det er full idyll på dagens siste stoppested.

–Jeg er sikker på at påfuglen sprer vingene sine, for å vise seg for damen sin, sier en av dagens verter, Tonje Malvik.

Vi befinner oss på Brekka Bygdetun. Tunet, som annen hvert år er arena for oppsettingen av friluftsteateret om Karolinernes dødsmarsj gjennom Tydal, er opprinnelig en husmannsplass fra første halvdel av 1700-tallet. Den ble flyttet til sin nåværende beliggenhet i 1870 og hver sommer, de siste årene, har Brekka våknet til live. Både lokale folk og turister kan ta turen innom tunet for å spise vafler, drikke kaffe og se på dyrene. I annen etasje på våningshuset finnes en nydelig utstilling av gamle dåpskjoler, som bygdefolket selv har kommet med. Bonderomantikken lever i beste velgående på Brekka.

–Det er mange som sier dåpskjoleutstillingen vekker morsfølelsen, ler Silje Græsli, også vert for dagen.

På høyttalerne spilles gamle trekkspillsanger, som en ekstra påminnelse for de besøkende om hvor de befinner seg.

Silje snur seg mot døra. Tre små høner er på vei inn. Ute på tunet får dyrene ekstra påfyll med vann i varmen. Den overvektige shetlandsponnien, Flisa, drikker grådig av vannet.

– Vi kan ikke tilby hesteridning i dag. Det er for mye klegg, forklarer Tonje.

Enda godt det er noe å utsette på idyllen- og så kommer regnet.

Bli fan av Reise-Adressa på facebook her