- Det var opsjoner, fri mobil, kort sagt full pakke, sier han.

I mai 2000 var det slutt på moroa. Selskapet strammet kraftig inn, og overlevde, men Møgster var blant dem som forsvant ut med tre måneders etterlønn.

Underdirektør Hans Kure hos Aetat konstaterer at veksten i arbeidsledigheten begynte i databransjen for halvannet år siden. Først for kort tid siden kom andre bransjer etter, men nå er det ikke sært å være ledig lenger.

- Vi regner vel med at det blir høyere ledighet innenfor alle yrkesgrupper, sier underdirektør Hans Kure i Aetat.

Han opplyser at det nå er en klar tendens til økende ledighet innen byggevirksomhet. Industrien, som alle er så bekymret for, har klart seg forbløffende bra hittil, men vil bidra til økt ledighet fremover.

- Vi tror vel at vi vil se en forsterket vekst i industrien i år, sier Kure.

Høy rente, sterk krone og høy lønnsvekst sørger for det. Alt i alt regner Kure med at rundt 87 000 mennesker til enhver tid vil gå ledige i Norge i år. I enkelte måneder regner han med at ledigheten kan komme opp mot 100 000 personer, og det tilsvarer i overkant av 4 prosent av arbeidsstyrken.

Kraftig inntektssvikt

Overgangen fra lønn til dagpenger vil være brutal for de fleste. Enten må man redusere forbruket, tære på sparepengene eller gjøre begge deler.

Dagpengene tilsvarer temmelig nøyaktig 62,4 prosent av den inntekten du hadde før du ble arbeidsledig, før skatt. Sykepenger, dagpenger fra tidligere perioder som arbeidsledig og

adopsjonspenger regnes også med. Inntekt fra næringsvirksomhet teller derimot ikke.

Du velger selv om du vil legge til grunn den inntekten du hadde i siste ligningsår, eller om du vil bruke gjennomsnittet av de siste tre årene.

Knut Møgster har i hovedsak levd av dagpenger siden han ble ledig. Nå har han 8000 kroner utbetalt i måneden, eller omtrent en tredjedel av det han tjente som web-designer.

- Det går litt i bauter, sier han om økonomien, men klager ikke.

Sammen med en kamerat har han etablert et eget firma, Boom Design, som lager grafisk design for web og video. Virksomheten gir endel inntekter, men Møgster må melde fra hvilke dager han jobber. De får han ikke dagpenger for.

Kanskje burde han prøvd å benytte seg av en ordning som lar ansatte i nyetablerte firmaer jobbe med lønn fra Aetat. Han syntes imidlertid det virket komplisert, og dessuten fikk han ingen oppmuntring fra Aetat, da han registrerte seg som ledig. Det er den eneste negative overraskelsen han har støtt på som arbeidsledig, hevder han.

Selv etter snart tre år som ledig velger han fortsatt å satse på Internett, selv om det er smått med jobber i den bransjen.

- Det jeg aller helst vil er at dette skal ta litt av igjen, sier han.

Men en repetisjon av den hysteriske oppturen ved årtusenskiftet gjør han ikke regning med.

Ledighet, likhet. . .

Møgster rammes av likhetstanken i stønadssystemet. Inntekt over 325 000 kroner, eller seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G), teller ikke med i dagpengegrunnlaget.

Samme hvor høy inntekt du har hatt, kan du altså ikke få mer dagpenger enn om du hadde tjent 325 000 kroner. Men en som tjener 450 000 kroner vil antagelig ha mer «gjeld» enn en som tjener 325 000. De fleste kjøper jo bil og bolig, og tar opp lån, etter hvor mye de tjener. Behovet for å knipe inn forbruket, eller tære på sparepengene, kan derfor bli større for den som har hatt høy lønn, slik vårt regneeksempel viser. Det blir også viktigere å få ligningskontoret til å redusere skattetrekket.

Hvis du har barn i barnehave, kan du spare penger ved å si opp plassen og motta kontantstøtte i stedet.

- Det er ingen begrensninger i forhold til den typen ytelser, bekrefter Hans Kure.

Gevinsten vil være adskillige tusen kroner i måneden, men hvis du satser på å komme deg raskt tilbake i jobb er strategien neppe hensiktsmessig. Du kan også motta sosialstønad på toppen av dagpengene, dersom du kvalifiserer for støtte.

Kostbar fornøyelse

Ifølge Hans Kure varer tiden som dagpengemottager i gjennomsnitt 172 dager, eller i underkant av et halvt år. Går du ledig lenger kan du titulere deg som langtidsledig. Nær en av tre ledige tilhører denne gruppen, som er i sterk vekst.

- Andelen langtidsledige har gått opp det siste året, opplyser Kure.

For en som tjener 450 000 kroner vil et halvt år på dagpenger koste drøye 70 000 kroner i tapt inntekt. En som tjener 325 000 vil slippe unna med omtrent halvparten.

37 år og arbeidsledig, Knut Møgster er en av de mange nyledige.