- Jeg vil ikke si det har vært smertefritt, men det gikk veldig bra. Jeg har aldri vært med på en konkurranse der vi har prestert så bra som vi har gjort i dag, sa landslagets sjef Sven Erik Renaa etter at alle retter var servert og kokkelandslaget sto og rengjorde kjøkkenet sitt for dommerinspeksjon. - Hva gikk så smerten på? - Vi lå en halv time etter skjema en periode og det ble litt stresset. Men jeg hadde lagt inn en buffer, og så jobbet vi oss inn, smiler Sven Erik Renaa, som helt siden «oppveksten» på sin mors arbeidsplass Britannia hotell har hatt et naturalisert forhold til millimeterpresisjonen som skal til for å få store middagsanretninger til å fungere smertefritt. Men det meste blir barnemat i forhold til utfordringen det er å servere OL-maten. Et OL-mesterskap i kokkekunst, klasse varmmat, er et skue en ikke kan forestille seg før en har vært der. To dager på rad står åtte syvlandslag og jobber kontinuerlig i åtte-ni timer i et glasskjøkken med fullt innsyn for dommere og publikum.Danmark har ligget en dag foran Norge i konkurransen, og mottok nok et gull for sin varmmat tirsdag kveld. Sverige og Norge mottar ikke bedømmelse for varmmaten før i morgen - og Norge vet dermed ikke om de er likt med «skjema», med fire av fire mulige gull.En uventet melding onsdag var at Tyskland endte med tre gull på sin kaldanretning, og at hjemmelaget dermed har sneket seg inn i medaljekampen, sammen med Danmark, Canada, Sverige, Singapore, USA og Sveits. I alt deltar 32 nasjoner. Om Norge havner nede på resultatlisten når den offentliggjøres i dag formiddag, er det neppe på grunn av desserten. Kreasjonen er en sensasjon av smaker; solbær, vanilje, sjokolade, karamell, yoghurtis med enda mer - og dessuten en estetisk nytelse. For mange av oss var desserten treretterens største høydepunkt. Men forretten med ørret, hjerteskjell, østers, jordskokk osv. lå ikke mange millimeter bak. Og selvsagt ikke hovedretten på lam med en anelse smak av anis blant en symfoni av norsk høst. Slik fikk nå vi tiden til å gå i noen timer i går formiddag, og så gledet man seg når noen, som hadde spist Sveriges treretters, kom innom og sa de ikke var på sitt beste i år. Omtrent det samme hørte vi for fire år siden også, den gang vant Sverige suverent mens Norge kom på en forsmedelig niendeplass. Og de neste vi snakket med sa at det var Sverige og Norge som hadde prestert og at det er Sverige og Norge det handler om nå. Er det ikke alltid?.
