Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
Åpningen av Bjørnsonfestivalen er ikke tilfeldig valgt. På Nesset prestegard, som søndag også fikk Olavsrosa, vokste dikteren, forfatteren, samfunnsdebattanten og teaterpersonligheten opp. Opplevelsene og inntrykkene fra barndomsårene her ble senere svært viktige i hans liv og omfattende virke.
Prestegården betydde så mye for ham at så sent som i 1888 prøvde han å kjøpe prestegården, men tilbudet på 8000 spesidaler syntes han ble for dyrt. Så sent som i 1900, da han bodde på gården Aulestad i Gausdal, skrev han:
«Om jeg i denne stund kunne komme til å bo på Nesset prestegård.. jeg solgte her og kjøpte den straks.»
Det skjedde aldri.
Men Bjørnstjerne kom stadig tilbake til sitt barndomssted. I et brev til Alexander Kielland understreket han også sitt sterke forhold til Nesset og Romsdalen:
«Jeg er Romsdøl jeg, ser du. Av dette folkeferd og natur er jeg særpreget, og her lever jeg med til min død.»
Gjenstridig senior
Bjørnstjerne Martinus Bjørnson ble imidlertid født nord i Østerdalen, på Bjørgan i Kvikne, 8. desember i 1832. I erindringsfortellingen «Blakken», som Bjørnstjerne skrev i 1866 heter det:
«Bjørgan var fordum prestegård i Kvikne prestegjæld i Dovrekjeden. Jeg husker ennå tydelig hvorledes jeg en lørdagsmorgen på alle fire holdt på å klyve opp trappen til kontoret, jeg var ikke kommet mange steg da et brak og et brott oppe fra kontoret jog meg forferdet ned igjen. Ti der oppe hadde bygdens kjempe påtatt seg å ville lære den gjenstridige prest folkets skikk, men fant til sin skrekk at presten først vill lære ham sin. Han kom således ut av døren at han lot seg falle trappene helt ned, samlet der sine forskjellige lemmer, og fant gatedøren i fire byks.»
Presten var hans far, stridbare Peder Bjørnson, som etter tøffe år på Kvikne startet å søke seg til andre kall. I 1837 fikk han prestestillingen i Nesset.
I april 1838 reiste Bjørnson-familien fra Bjørgan. Først stoppet følget hos lensmann Jon Mjøen i Oppdal. Her møtte han det som senere skulle bli hans første store kjærlighet, Augusta Mjøen. De dro videre med hest og slede ned Sunndalen, der de møtte våren. Fra det da lille strandstedet reiste de med båt til Eidsøra og fikk hesteskyss ut til Nesset prestegård.
«Det var en forunderlig dag da vi dro av sted, vi barn og en barnepike i et lite hus som var satt på en langslede slik at verken vind elle sne kunne nå oss, og min far og mor foran i en bredslede, og alle de omkring oss som atter og atter ville si oss farvel. Jeg kan ikke si at jeg var synderlig sørgmodig; ti jeg var bare seks år gammel, og visste at der var kjøpt en hatt og frakk og bukser til meg i Trondhjem, som jeg skulle få på når vi kom frem ! Og der i vårt nye hjem skulle jeg for første gang få se sjøen! Og så var jo Blakken med !»
Sterke inntrykk
I «Blakken» skriver han videre:
«Her på Nessets prestegård, en av de skjønneste gårder i landet... Hvor jeg kunne stå i kvelden og se solspillet over fjell og fjord, til jeg gråt som om jeg hadde gjort noe ondt, og hvor jeg på mine ski ned i en eller annen dal plutselig kunne stanse som trollbundet av en skjønnhet, av en lengsel som jeg ikke maktet å klare, men som var så stor at jeg ovenpå den høyeste glede følte den dypeste innestengsel og sorg, - her på Nessets prestegård vokste mine inntrykk...»
På både godt - og vondt: Bjørnstjerne var bare ni år gammel da Per (Peder) Hagbø ble halshogd i Eidsvåg sentrum i 1841. Han var dømt for å ha tatt livet av ei husmannsjente som trulig var svanger med Per sitt barn.
I «Et stygt barndomsminne» fra 1889:
«Per bøyde langsomt sine knær... Dette så jeg, og at en høy mann kom frem og tok Per over nakkemusklene, mens en mindre tok ut en blank , overmåte bredegget, tynn øks av to sammenføyde håndklær. Da vendte jeg meg bort. Jeg hørte kapteinens fryktelige «presenter gevær!» - så et hugg, akkurat som i en stor kålrabi .Straks så jeg frem, -det ene ben slo opp i det samme, og et par alen foran kroppen lå hodet og gapte og gapte som snappet det luft...»
Bjørnson skrev om om barndomsminnet i 1889, 48 år etter den sjelsettende hendelsen. På slutten av fortellinga tar han et kraftig oppgjør med dødsdommen og de som dømte Per Hagbø, som Bjørnson mente var uskyldig.
Kjør Aursjøvegen!
Kombinasjonen diktekunst og et brennende samfunnsengasjement er Bjørnstjerne Bjørnson varemerke. Slik er også årets Bjørnsonsfestival,- i dikterhøvdingens ånd.
Festivalen vil den nærmeste uken være en ypperlig reise i Bjørnsons liv. Får du ikke anledning nå, er Nesset prestegard et åpent museum – og et vakkert kurs- og konferansesenter. Ta turen også opp til Eikesdalen, hvor Bjørnson skrev ferdig «Arne» på sin forlovelsesreise med Karoline Reimers fra Bergen. Har du først kommet så langt, bør du ta turen opp Finnsetlia og kjøre hele Aursjøvegen. Da får du oppleve en av de villeste og vakreste naturopplevelse fra bilsetet i Midt-Norge.
Eller sagt med Bjørnsons språk, som i Oppsang (1892):
Høyt opp på fjellet,
i dalen dypt ned,
sådan vårt land,
vår historie med.
Mørkladne lier,
så stridbar en elv,
sådan vi selv.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her