For ti år siden var det over tusen søkere til Luftforsvarets flyskole. I år er antallet falt til under 300. Det er over hundre færre søkere enn året før. Jagerflyger Jann Olav Lande tror Luftforsvarets nye rolle som innsatsstyrke i internasjonale operasjoner har fått flere til å velge noe annet.

Norges nye rolle

- Det er i alle fall nærliggende å tro at det kan ha spilt en rolle for noen. Da jeg søkte for over ti år siden var situasjonen en helt annen. Vi hadde som oppgave å forsvare territorier i Nato, og risikoen for et angrep på Nato var liten, sier Lande.

Jagerflygerne ville derfor ikke bli kommandert til å krige i områder utenfor dette kjerneområdet. Det var også få som så for seg at norske jagerfly skulle bli satt inn i aktive operasjoner uten at Norge var truet av krig. De siste årene er situasjonen blitt en helt annen. Dette så vi første gang under Balkan-krigen i 1999 da jagerfly fra blant annet Ørlandet utførte patrulje og overvåking. I fjor høst ble oppgaven til de norske flyene ytterligere utvidet til også å ha en mer offensiv rolle i Afghanistan. Norge var ikke i noen av de to operasjonene direkte truet av en fiende, men deltok i en FN- eller Nato-ledet krig.

- Vi har dessuten mulighet til å velge om vi vil være med dersom det blir aktuelt å krige utenfor Natos eget territorium. Jeg synes det er helt OK å forsvare Nato og Norge, utover dette området er situasjonen litt annerledes.

Lande deltok likevel under Balkan-krigen, men har delvis av hensyn til familien takket nei til tilbudet om kontrakt i styrken som nå er stasjonert i Kirgisistan. Han synes det er greit at flygerne har kunnet ta stilling til om de vil bli med i hver enkelt operasjon. Men dette gjelder bare for de eldre flygerne. For et par år siden ble fredstjenesteloven endret slik at de som nå utdanner seg til flygere i Luftforsvaret er forpliktet til å delta der det kreves. Tidligere gjaldt dette bare innenfor egne grenser.

Mødrene advarer

- På den annen side er jeg prinsipielt enig i denne endringen. Nå vet flygerne hva de har å forholde seg til. Samtidig slipper Forsvaret den usikkerheten det er at flygernes deltakelse avgjøres over kjøkkenbordet.

Kandidatene til Forsvarets flygerutdannelse plukkes ut ved Luftforsvarets seleksjonssenter på Værnes. De sendes deretter til grunnleggende befalsutdannelse på Kjevik. Flygerutdannelsen skjer på Bardufoss.

Opptaksoffiser Paul Troseth ved Luftforsvarets seleksjonssenter på Værnes tror det er flere grunner til at antall søkere har falt kraftig i det siste.

- Jeg ser ikke bort fra at det negative fokuset på hele luftfarten i de siste har spilt inn, ikke minst situasjonen for de sivile selskapene. Mange søker Luftforsvaret for å bli flygere i SAS, sier Troseth.

Nå er det imidlertid blitt vanskeligere å få jobb i de sivile selskapene, og fremtiden ligger for mange i Forsvaret. Troseth mener nedgangen foreløpig ikke betyr at det blir vanskelig å utdanne nok jagerflygere i fremtiden.

- Jeg tror at de som nå søker er mer motiverte og at kvaliteten på de vi har er vel så god. Ingen av de som er her nå nevner at de frykter krigsoperasjonene.

- Men vi vet at det er mødrene som rekrutterer til Forsvaret, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem har gitt barna råd om å bli noe annet, sier Jann Olav Lande.

Stadig færre søker Luftforsvarets flyskole. Jagerflyger Jann Olav Lande ved Ørland hovedflystasjon tror at den økte krigsfaren og «krigsplikten» er en viktig årsak. Foto: DAN ÅGREN