For en vanlig – feminin – bruker er det kjærlighet ved første øyekast: Samsung D600E er en liten, lett sak, fin design, pen å se på, rund og fin i kantene og sklir lett ned lomma. Den får til og med plass i selskapsportemoneen.

Dessuten har den passe stor skjerm (to tommer), godt lys, fin grafikk og farger. Og ikke minst store talltaster som åpenbarer seg når du skyver dekselet til side. Her skal det godt gjøres å taste feil, selv for en med potetfingre. Verre, derimot, med navigasjonstasten rett under skjermen. Den er ikke like lett å håndtere.

Mye ekstra

Menyen presenteres med symboler, der det er to typer å velge i. Begge variantene flasher mot deg. De er for så vidt fine, men er dette enklere å bruke enn «gammeldags» meny listet opp i skrift? Men man lærer seg vel utenat etter hvert, at for eksempel innstillingene finnes under bildet av to tannhjul.

For tunghørte eller ved opphold i bråkete omgivelser er denne telefonen fin. Samtalepartnerne og talemeldingene framstår med klar og tydelig tale.

Mange muligheter

For den billed- og musikkglade byr den også på noe ekstra. Du kan ikke bare ta bilder og filme videoer, ta vare på dem eller sende dem, men også se dem på tv-en hjemme ved å koble telefonen til tv-apparatet med en kabel. MP3-musikken du legger inn kan du ditto koble til og høre på stereoanlegget hjemme.

Tar du med kabelen kan du også koble deg på en datamaskin og lyskanon og vise powerpointer, word og excel-dokumenter. For eksempel. Og med blåtanna er mulighetene enda flere – og trådløs.

E-en til slutt i betegnelsen for telefonen (D600E) står for EDGE, som gjør at du kan overføre data raskere. Denne evnen forutsetter imidlertid et nett omkring deg som støtter EDGE. Dermed ikke sikkert at du kan sitte på hytta i fjellheimen og surfe på mobilen din. «Avanserthetene» står altså i kø, og faktisk er de greit forklart i brukerhåndboken. Kjempepluss for en lett tilgjengelig og forståelig bruksanvisning.

Irriterende

Desto mer irriterende at telefonen har mangler som omfatter en av funksjonene man bruker aller mest – sms. På en Nokia kan du enkelt via meldinger, meldingsinnstillinger og skriftstørrelse velge deg liten, middels eller stor skriftstørrelse. Det kan du også på denne Samsungen, via ny melding og tekststil. Men skriftstørrelsen du velger kan ikke lagres! Ønsker du stor skrift, for å slippe å lete etter brillene hver gang du skal skrive en sms, må du taste fram stor størrelse for hver melding. Og skriftstørrelsen på innkomne meldinger kan ikke reguleres. Da bestemmes skriftstørrelse og lesbarhet av type telefon og skriftform avsenderen har. Så fram med brillene, alle seniorer som etter hvert er blitt langsynt.

I forhold til en Nokia må du også taste en del flere ganger før meldingen er sendt av gårde, iallfall når du skriver meldingen først og velger mottaker etterpå. Gjør du det omvendt, trengs ikke så mye tasting.

Feilskriving

Og har de ikke stor bokstav etter punktum i Korea? Enten du skriver meldingene dine med autostaving eller ikke, kommer det ikke automatisk stor bokstav etter punktum. Er du språklig feinschmecker må det mye ekstra-tasting til.

Dessuten – husk å lade! Dette er ikke en «evigvarende» svart/hvitt-sliter. På spesifikasjonslisten står det at telefonen har standbytid standard batteri på opptil 300 timer og samtaletid på opptil sju timer, men at drift og samtaletider kan variere etter basestasjoner, værforhold, fysiske omgivelser og lignende. Mulig det var «og lignende» som virket inn, for undertegnede gikk telefonen i svart på et meget upassende tidspunkt. Åpenbart lurt å ha laderen i nærheten til enhver tid.

Forløperen til denne, Samsung D500 fra 2005, ble av noen kåret til verdens beste mobil. Samsung D600E bør ikke bli det, selv om Samsung selv har stor tro på den og markedsførte den tungt under Torino-OL.