Riksvei 705, knappe 15 mil fra Hell til Brekken, byr på vakre og varierte naturopplevelser og som dessuten har massevis av aktiviteter og service i umiddelbar nærhet av asfaltkanten.
For en bilturist på dagstur eller mer, er det bare å velge og vrake. Valgets kvaler er det fort gjort å lide. Tilbudsfloraen blomstrer like friskt som blomsterengene som også omkranser veien. Vi gjorde et valg både for mage og hode, både for voksne og barn og la første stopp til Selbumat på Tømra.
Kakkakaku med mer
I de gamle lokalene til Køfri leder Solveig Stene en bare tre år gammel bedrift. Med utspring i gården 600 meter nærmere Trondheim, byr Selbumat både på kortreist og selvlaget mat:
– Det går ikke minst på brødprodukter; forskjellige brødsorter, boller, horn, lefse og kakkakaku.
– Kakkakaku..?
– Kan sammenlignes litt med svele, smiler Solveig.
I det kommunale bygget, hvor hun for øvrig er samlokalisert med Meium sjokoladefabrikk, er det åpen gårdsmatbutikk hver fredag.
– Vi har mange faste kunder. Hyttefolk både i Selbu og Tydal hører med blant dem, sier sjefen.
Unikt om utvandring
Neste stopp ligger bare et par minutters kjøring unna. På Granby Gård, som tidligere huset kollektiv for rusavhengige, har Inger Granby og mannen Åge Sandvold skapt et enestående museum som forteller om den store utvandringen fra Selbu til Amerika. Tre år funderte de to på hvordan de skulle nyttiggjøre bygningene på gården etter at ruskollektivet ble avviklet. Deretter fulgte like lang byggetid, og for to år siden åpnet utstillingen.
– Det føltes riktig å satse på å fortelle utvandrerhistorien. I siste halvdel av 1800-tallet emigrerte mer enn 2500 selbygg, 45 prosent av hele bygdas befolkning, sier Inger. Bestefaren var en av dem.Han slo seg på gullgraving i Alaska, fant mye gull og reiste tilbake til Selbu hvor Granby-gården ble kjøpt med gullpenger.
«Bevaring gjennom bruk» er en ledestjerne i oppbyggingen av denne storartede historiske dokumentasjonen. Billedmaterialet er ikke minst imponerende, både i omfang og kvalitet. Foto-Kjell er mektig imponert og gir tydelig uttrykk for det.
Rundt fire millioner kroner har Granby/Sandvold investert, og da er ikke egeninnsatsen medregnet. Den har også vært formidabel. Nå er begge pensjonister og kan bruke dagene til mange gjøremål knyttet tilsamlingen, til å ta imot store og små grupper, både fra inn- og utland (det siste betyr naturligvis i all hovedsak USA). Og fortsettelsen? Gründerparet leter etter en form for videredrift. En stiftelse er det mest aktuelle.
Ta-på-dyr mest populære
Ferden går videre innover i Selbu, til Trollparken. Hvem har vel ikke sett det fire-fem meters høye trollet ved handelsstedet Langseth i Innbygda. Men vet du om parken bak trollet? Der har Frode Langseth samlet mange forskjellige dyr – alt fra lamaer til ender og ikke minst kaniner.
– Det er ingen tvil om at ta-på-dyrene er de barna har størst sans for, sier Langseth. Ikke er det bare dyr i parken, forresten. To elektriske biler og en elektrisk gravemaskin(!) er aktiviteter med høy popularitetsfaktor.
Nærkontakt med dyr er det også mulig å få i Brekka Barnas Bygdetun: Høner, lama, dvergesel, marsvin, chinchilla, islands- og shetlandshester og to påfugler, for å nevne noen.
I januar i partallår er bygdetunet før du kommer til Ås også åsted for Karolinerspelet.
Ridesenteret ved Stugusjøen
Apropos hester, så er det mange av dem litt lenger opp i Tydalen, nærmere bestemt på Patrusli Gaard ved Stugusjøen. Her driver Siri og Atle Aas et opplevelsessenter hvor riding på islandshester er en sentral aktivitet, sommer som vinter.
– Vi har alt fra enkeltstående turer til ukeslange rideleire, forteller Siri.
Men fisken, da...
Og så var det fisken, da. Nea er Nord-Europas beste ørretelv, fikk vi høre, en av Nord-Europas beste ble det redusert til. Men «dere er garantert fisk», var neste oppmuntrende melding. Men fikk vi fisk? Og, nei du – selv om vi hadde fått med oss en rutinert kar med både flue og mira-spinner. Vi får skylde på litt for blankt vann på denne uvanlig fine junidagen og slett ikke på Mikael Uglem. Han gjorde det han kunne for at vi skulle få med oss nesten selvfisket ørret hjem. Det ble med nappene...