MITT FERIEMINNE
I dag:
Atle Kvålsvoll
«utholdenhetssjef» i Olympiatoppen
Ni-ti år liten var melhusbyggen Atle Kvålsvoll. Sammen med mamma Jorunn og Oddmund ble flere sommerferier tilbragt på Hove (på melhusdialekt gjerne «høve») Camping ved Ånøya
- Jeg var skikkelig attpåklatt. Storebror Jarle er 11 år eldre enn meg, og søster Ingjerd ni år eldre. Derfor ble det stort sett foreldrene mine og jeg som dro på campingtur.
- Siden vi ikke hadde bil, ble vi kjørt utover av andre – søster Ingjerd og mannen hennes også en gang, tror jeg.
- På campingplassen leide vi hytte og booket oss inn for neste sommer før vi dro hjem. Vi var ikke alene om denne praksisen. Vi ble godt kjent med andre familier som også tilbragte mang en sommerferie på Hove Camping.
Tidlig 70-tall var for tidlig til at den kommende toppsyklisten og proffrytteren Atle Kvålsvoll hadde sykkel med seg:
- Og, nei, det gikk mest på bading og fisking. Fiske var toppen. Den gang fisket vi med oter. Når det var en fin oterbris på kveldene - og vi fikk napp. Spenningen når det skvulpet i vannet og med fisken på vei opp i båten. Alt dette er ting jeg husker tilbake på med stor glede.
- Og så etter at fisken var tatt. Inn på land, gjøre opp fisken og grille den. Utrolig god steikfisk, både auren, som vi fikk mest av, og ørreten. Noe ble også med hjem til fryseren.
- Av og til kunne det forresten være litt lumsk vind på Ånøya. Da blåste det ganske friskt. I den lille robåten vår merket vi det godt. Jeg var nok litt småredd enkelte ganger, der fremme i baugen, mens jeg ventet på at fisken skulle bite. Redningsvester var det ikke snakk om den gangen, sier Kvålsvoll og legger til:
- Men vinddagene var sjeldne; i alle fall husker jeg ikke mange av dem. Sikkert færre enn det egentlig var. Er det ikke slik, da; du husker barndommens fine somre som godværssomre.
