Vi er ved Grandefjæra – Ørlands andre (noen vil si viktigste) hovedflystasjon. Internasjonalt er dette fugleområdet minst like kjent som den egentlige hovedflystasjonen. Tusenvis av trekkfugler tar en pause her for å kvile seg før de fortsetter videre nordover. Folk kommer fra fjern og nær utstyrt med kikkerter og teleskop for å observere nye arter, eller for rett og slett å møte våren.
Fra Trondheim er det hurtig, enkelt (og relativt dyrt) å komme seg til Brekstad. Kystekspressen «Agdenes» kaster skikkelig på seg over Korsfjorden før vi kommer inn i smulere farvann utover mot Hysnes. Etter én time, og et par hundrelapper fattigere, kan vi trille syklene av hurtigbåten.
Målet vårt er Grande Amfi – Norges fineste fugletårn på vestsida av det paddeflate landskapet i Ørland. Vi vil møte våren og kombinerer det med årets første sykkeltur.
Med vinden i ryggen
Du behøver ikke noe norgesmesterskap i orientering for å finne frem når du starter fra Brekstad, men et par veialternativ er det. Etter en prat med ei innfødt dame, også hun på sykkel, velger vi veien om Flatnesfjæra. Velkomstkomiteen har plassert seg strategisk langs veien: fem stær (de første vi har sett denne våren), 60-70 svaner som ligger og dormer på et jorde, to rådyr og en tjeld som flakser rett over veien foran oss.
Vinden har vi i ryggen, og kilometerne forsvinner nesten uten at vi behøver å røre pedalene. Lettere sykkeltur har vi aldri opplevd. Håper den snur til jeg skal hjem, som kjerringa sa, hun syklet i motvind.
Litt kjølig er det, så vårturen skjer med stillongs, skinnlue og anorakk – omtrent som når vi er på ski. Men her mangler snøen. Veien er bar og tørr.
I første veikryss har vi fått beskjed om å svinge til høyre for å komme til Grande Amfi. Vi leter etter et skilt som kan peke ut veien til Norges flotteste fugletårn, men det finnes ikke.
En positiv kar
Vi får imidlertid øye på en bonde i kjeledress som forbereder våronn. Jostein Solbue forteller oss at vi er på rett vei, og peker «raka vegen» ned mot det store fjæreområdet.
– Det skal snart komme opp skilt, forklarer han velvillig. Han er grunneier som har stilt både tomt og veigrunn til disposisjon for det nye tiltaket. En positiv kar.
– Det er både rett og rimelig at dette unike området åpnes for allmennheten. Etter at fugletårnet kom, har det vært stor trafikk. Det er blitt en attraksjon, slår bonden fast.
Et par jagere med full vreng på jetmotorene tar av fra Ørland flystasjon og forsvinner i horisonten.
En annen jager - vandrefalk eller jaktfalk – interesserer oss mer. Falken jakter på ei måse i lufta. Måsen lager krappe svinger for å riste av seg forfølgeren. Det fører til at falken som har stor fart, bommer på byttet. Til slutt resignerer den og setter seg på bakken uten måltidet sitt.
I litt sur vind er det godt å komme i le inne i fugletårnet ved Grandefjæra. Skjønt fugletårn – dette er mye mer. En drøm i to etasjer for en ornitolog, men også et friluftsamfi som Ørland kan være stolt av. God plass for en skoleklasse for undervisning under tak.
Vi plukker frem primus, koker kaffe og spiser niste.
Fugler fremfor fotball
Vi har gjort avtale med Hans Ring, SNO's (Statens Naturoppsyn) oppsynsmann i Grandefjæra. Med seg har han 12-årige Jørgen Søraker, ung gutt som synes det er mer fascinerende med fugler enn fotball.
Hans Ring holder på med faunaregistrering i alle verneområdene i Ørland. Akkurat nå telles det én gang i uka på fastsatte punkt. Ring har frosset mye i Grandefjæra og vet å sette pris på å kunne være i le for vinden når han skal observere. Han tror fuglekikking kan bli et turistaktivum for kommunen.
Hans Ring plukker frem gjesteboka.
– 625 har skrevet seg inn etter åpningen. Men jeg tror det er mange flere som har vært her, sier han.
Jørgen Søraker har tatt med familiens teleskop. Han satser på fugl.
Hva var det som vekket lidenskapen?
– Det skjedde 3.mai klokken 20.55 for to år siden. Det var da jeg så ei knekkand, forklarer den voksne 12-åringen.
Han har sett 179 forskjellige fuglearter så langt i sitt unge liv. En av godbitene, var en ringnebbmåse i Brekstadfjæra.
– Dette er en amerikaner, en sjeldenhet på disse trakter, forteller Jørgen.
En lidenskapelig syklist
Det er ikke så mye trekkfugl å se i fjæra denne dagen – trolig er det for kaldt.
Vi iakttar 12 grågås, et tjuetalls gravender og ei kvinand, og den jaktende falken. Men litt vårfølelse får vi når sanglerka plutselig stiger og synker i lufta på jordet foran oss.
Vi fortsetter sykkelturen i retning Uthaug. Vinden er litt mer imot, men det er flatt og likevel lett å sykle. I den vakre Sjøgata på Uthaug møter vi Dagfinn Aune – på sykkel. En lidenskapelig syklist, faktisk, som er ute på veien flere ganger i uka. Om vinteren kommer han seg ikke så mye ut, men nå er sykkelsesongen i gang og Dagfinn er pratsjuk, yr og glad.
– Når jeg kommer meg på DBS'n gjør det noe med psyken. Jeg blir som et annet menneske, sier han.
Kommune med teleskop
Tilbake på Brekstad møter vi Thomas Hjeltnes Svensen. Han jobber på kulturavdelingen i Ørland kommune men det er fugler og våtmarker som er fokuset hans. Kommunen satser på fugleturisme, og Thomas kommer veivende med kommunens nyeste investering - et helt nytt teleskop på stativ.
– Vi har gått til innkjøp av teleskop som folk kan få på utlån når de skal til Grandefjæra eller noen av de andre fuglefredningsområdene, smiler han.