Undersøkelser av 26 000 laks fra 62 vassdrag over hele landet viser at innslaget av rømt laks er redusert fra 4,5 prosent i 2011 til 2,5 prosent i 2012.

Dette framgår av prosjekter som er finansiert av Havbruksnæringens Miljøfond. Siden 2011 har fondet bevilget over 17 millioner kroner til kartlegging og utfisking av rømt laks. Prosjektene er gjennomført i regi av elveeierne selv eller av eksterne fagmiljøer med kompetanse på villaks.

– Arbeidet har gitt oss mye ny kunnskap. Resultatene er positive fordi det viser at innslaget av rømt fisk er lavere enn mange hadde ventet. Tallene viser også en betydelig bedring fra 2011 til 2012, sier Roar Paulsen, leder av Miljøfondet i en pressemelding.

Grundige metoder

I arbeidet er det benyttet ulike metoder som fangst med stang, ruser, dykking og videoovervåkning. For å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk er det gjort skjellanalyser etter Norsk Standard i 82 prosent av vassdragene, og visuell bedømmelse i de resterende. De fleste undersøkelsene er gjort under sportsfisket om sommeren. I tillegg er noen vassdrag undersøkt senere på høsten.

Resultatene viser at det er svært viktig at undersøkelsene gjøres på en tilstrekkelig god måte for å få et mest mulig riktig bilde av situasjonen, fremholder Paulsen.

Han opplyser at Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet har gjennomført prosjekter i Namsen og i flere trøndelagselver som viser at det er vanskelig for laksefiskere å visuelt bedømme om det er villaks eller rømt laks. Oppdrettslaksen oppholder seg bare i deler av elva. Oppvandringstidspunktet varierer. Oppdrettslaksen er mer bitevillig på høsten enn villaksen.

– Dermed vil fangstmetode, fangststed og undersøkelsestidspunkt påvirke resultatene, sier Paulsen.

Har fortsatt nullvisjon

Paulsen sier at det er grunn til å stille spørsmål ved nøyaktigheten i tidligere undersøkelser. Næringen etterlyser klare retningslinjer for hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres. Miljøfondet har bevilget penger og gitt Norsk institutt for naturforskning i oppdrag å utarbeide forslag til slike retningslinjer.

Blant elvene som er undersøkt i Midt-Norge er det størst innslag av rømt laks i Teksdalselva i Bjugn (8,3 prosent). Blant de største elvene er det Namsen som sliter mest (3,2 prosent). I Verdalselva be det registrert 1,1 prosent rømt laks. Orkla, Gaula og Stjørdaleselva ligger under én prosent.

– Å hindre rømming er det viktigste næringen kan gjøre. De overveiende gode resultatene betyr ikke at havbruksbedriftene skal lene seg tilbake. Vi er ikke i mål. Oppdretternes nullvisjon for rømming gjelder fortsatt, sier Tarald Sivertsen, leder av rømmingsutvalget til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).