MITT FERIEMINNE:
Tore Johansen,
sølvstrupe og underholder
Tore Johansens ferieminner hører barndommens dal til. Stedet var Grønningen utenfor Lensvika.
– Å treffe på’n Harald Grønningen var selvsagt stort for en guttunge som meg, medgir sangfuglen og tv-underholderen fra Lademoen.
Det var også en Grønningen som fikk Tore på feriejobb. Knut het gårdsgutten på en gård like ved der familien Johansen kjøpte seg hytte.
– Jeg var vel 12-13 år den første sommeren. Knut var jevngammel, og da ble det bare slik; hesjing og fjøsstell hele sommerferien. Jeg stortrivdes med det, i alle fall fem-seks år da kvinnfolka og popmusikken tok meg, smiler Tore.
For i tillegg til jobbingen, i alle fall etter at unge Johansen fra La’moen i by’n var konfirmert, da var det også mulighet til å bli kjent med det lokale festlivet:
– Og det gikk ganske heftig for seg, husker Tore veldig godt.
Forresten var det selv på lange arbeidsdager tid til å nyte naturen i lange drag:
– Sjøen og laksefiske, bading og lange turer opp til vatn. Vi var ikke akkurat redde for å ta beina fatt, den gangen. Å gå til Lensvika og hjem igjen «hefta itj». Det er ei mil, det, hver vei, ja.
Og så var det turene fra Trondheim og ut til feriestedet på Fosen:
– Den første tiden var det å ta båt, enten Yrjar eller Fru Inger, ut til Størdalsbugen. Der ble vi møtt av en av bøndene like ved stedet vi hadde hytte. Han skysset oss på lastebilplatten de to-tre kilometrene til hytta.
I unge Johansens tenår gikk også familien til anskaffelse av sin første bil. En Ford Thames av et eller annet slag, ikke akkurat gatas blankeste glis, nei:
– Vi døpte den til høyfjellscadillac. Da ble bilen liksom bedre, syntes vi. Toppfart manglet den helt. Gikk ikke fortere enn 75 kilometer i timen. Til gjengjeld gjorde den det uansett om det var flatmark eller bratt motbakke, humrer Tore Johansen.
