Blitt litt mye alkohol i sommer? Slik returnerer du til hverdagen

Når sommerferien er over bør du bytte ut vinglasset med en spasertur eller trening på hverdager, mener ekspertene.

Ernæringsterapeut og blogger Maren Aasen oppfordrer til ærlighet om alkohol. - Ikke vær redd for å foreslå noe annet for venner, sier hun. 

Saken oppdateres.

Alkoholsalget øker, naturligvis, om sommeren. Folk har mer fritid og færre forpliktelser enn resten av året, og da kan det være godt å kose seg litt ekstra. Men nå som skole, jobb og hverdagen like rundt hjørnet, kan det være lurt å legge sommerens alkoholvaner på hylla.

Ernæringsterapeut Maren Aasen oppfordrer til aktiviteter som ikke nødvendigvis forbindes med alkohol.

- Ikke vær redd for å snakke om det. Du trenger ikke ha et problem selv om du synes det er blitt litt for mye alkohol i sommer. Foreslå for venner å gjøre noe annet, for eksempel å gå en tur eller dra på kino, sier Aasen.

Les også hvordan Aasen tar opp kampen mot brus her.

Sjekk egne vaner

Hun understreker at det er helt greit å kose seg med et glass eller to en gang iblant. Men alkohol er kjent for å ha en negativ effekt på kroppen. Blant annet hindrer det treningseffekt, fettforbrenning og fordøyelse av mat, oppsummerer Aasen.

- Alkohol kan være en fin og sosial ting når man vil slappe av og stresse ned. Men det skal ikke være slik at man føler man må drikke. Hvis man har en mer alvorlig avhengighet bør man selvfølgelig søke hjelp.

Hvor mye alkohol som er «passe» er individuelt. I Norge opereres det ikke med sikre grenser for hvor mye man kan drikke. Hvis du er usikker på ditt eget inntak, kan du sjekke alkoholvanene dine gratis på helsenorge.no.

LES OGSÅ: Alle kan trene med kettlebells


Sosiale konsekvenser

Forsker Geir Scott Brunborg ved Folkehelseinstituttet mener det viktigste er at man ikke drikker så mye at man mister kontroll over hva man sier og gjør. Hvis du angrer på noe du gjorde i beruset tilstand, har du drukket for mye.

Ved avdeling for rusmiddelbruk hos Folkehelseinstituttet forskes det også på tredjepartsskader, altså påvirkning på dem som ikke drikker.

- Det er en viktig del av bildet at andre enn de som drikker blir påvirket av alkoholen. For eksempel barn, eller andre som blir forstyrret av bråk i gaten, sier Brunborg.

- Hva bør man gjøre for å redusere inntaket?

- Engasjere seg i andre aktiviteter som å trene. Etter en treningsøkt er man kanskje ikke like innstilt på å bryte ned helsen, råder Brunborg.

LES OGSÅ: Full uenighet om Berit Nordstrands kostholdsråd

Helgefylla består

Sammenlignet med mange andre land i Europa, er ikke nordmenn så ivrige på flaska. For eksempel drikker vi generelt lite alkohol til mat i hverdagene. Men der vi skiller oss ut er helgefylla. Jo mer man drikker, jo større er sjansen for å skade seg, påpeker Brunborg.

- Er helgefyll mer skadelig en hverdagsdrikking?

- Ikke når det gjelder fysiske sykdommer. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og ulike typer kreft henger sammen med jevnt inntak over tid. Skader og sosiale konsekvenser henger mer sammen med beruselse. Så det er litt forskjellig ut fra hva man fra vektlegger.

LES OGSÅ: Derfor er det bedre å trene ute

Øker kreftrisikoen

Kreftforeningen understreker at man ikke bør drikke for helsens skyld. Tidligere er det blitt hevdet at litt alkohol er godt for hjertet, men dette er ikke lenger en anbefaling.

- Årsakene til kreft er komplekse. Vi vet at ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten, og vi kan ta noen valg som kan redusere risikoen, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun sier at dersom alle drikker mindre alkohol vil det ha stor betydning for folkehelsen. Kreftforeningen opplyser at alkohol øker risikoen for å få kreft i munn, svelg, strupe, spiserør, lever og tykk- og endetarm, samt brystkreft. Hvis du i tillegg tar en sigarett med alkoholen, mangedobles risikoen for kreft i munn og hals.

Generalsektretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen tror nordmenn kunne hatt godt av å kutte ned på alkoholinntaket. 

 

- Kreftregisteret har for eksempel beregnet at cirka 250 brystkrefttilfeller kunne vært unngått dersom alle drakk mindre. Vi kjenner ikke til noen nedre grense som er trygg. Men vi vet at jo mer du drikker desto høyere blir risikoen for kreft.

- Det er den totale mengden alkohol som er avgjørende for kreftrisikoen. Hvis du ønsker å nyte alkohol, er det lurt å ha et lavt forbruk, både med tanke på kreftrisiko og for å ha en generelt god helse, sier Ryel og understreker at det er individuelle forskjeller.

- Hvordan kan man kutte ned mengden alkohol?

- Bli bevisst på dine egne alkoholvaner, dropp kanskje vinglasset noen hverdager, og finn gode alkoholfrie alternativer.

Les også denne tankestreifen: Ja, jeg fikk «runner's high». Men det er mer effektivt å drikke vin

Følg Adresseavisen på  Facebook,Instagram  og  Twitter.

På forsiden nå