Å legge sykkelturen til Lofoten er en opplevelse du lever lenge på. Du sykler like i sjøkanten, samtidig som fjellene reiser på andre siden av veien. Foto: Lise Bjelland
Det gir en egen frihetsfølelse å være på sykkeltur i Lofoten, samtidig som det er et overraskende lett terreng å sykle i. Foto: Lise Bjelland
Forskjellen mellom flo og fjære er stor i Lofoten. Det håndterer selvsagt skipperen på sykkelferga lekende lett. Foto: Lise Bjelland
På de fleste restauranter i Lofoten setter de sin ære i å servere god, hjemmelaget sjømat. På Himmel og Havn i Ballstad gikk vi nok en gang for bacalao. Foto: Lise Bjelland
Lofoten har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på kunstnere og kunsthåndverkere. I et galleri i Henningsvær har flere glassblåsere etablert seg. Der kan besøkende få se hvordan kunsten blir til. Foto: Lise Bjelland
Lofoten har alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft på kunstnere og kunsthåndverkere. I et galleri i Henningsvær har flere glassblåsere etablert seg. Der kan besøkende få se hvordan kunsten blir til. Foto: Lise Bjelland
Lofotens merkevare nummer én. Tørkede torskehoder henger til pynt i Henningsvær og er populære fotoobjekter. Foto: Lise Bjelland
Mannfolk på tur med veteranmotorsykler viser muskler i Svolvær. Foto: Lise Bjelland

– Du må nesten få med deg dette.

Ved siden av sitter min bedre halvdel og slumrer. Vi dro grytidlig fra Stavanger og befinner oss på Hurtigruta, som tar oss fra Bodø over Vestfjorden. Nå reiser Lofotveggen seg langt der fremme, en lang og taggete fjellrekke som strekker seg ut i havet.

Et mektig syn, definitivt for flott til å soves bort.

Vi skal altså gjøre Lofoten pr sykkel, en drøm som ikke har sluppet taket etter en reise til Nordland for noen år tilbake. Sent på kvelden klapper Midnattsol til kai i Svolvær. Her skal vi leie sykler og tråkke oss utover Lofotarmen de neste dagene.

Henningsvær er fargerik i alle betydninger av ordet. Foto: Lise Bjelland
I Henningsvær ligger de tørkede kråkebollene for salg på selvbetjent bod i havna. Foto: Lise Bjelland

Et reiseliv i endring

- Træng dåkk hænger, eller rækk det med søkkelvæske?

Sykkelutleieren ser spørrende på to søringer. Vi har vært fornuftige under pakkingen og lander på sykkelvesker. Planen er å finne rimelig overnatting underveis på hoteller, campinghytter eller rorbuer, dermed slipper vi telt og soveposer.

Snart suser vi avgårde i retning Henningsvær. Steile fjell, turkisblå sjø, hvite strender og en havørn langt der oppe kjemper om oppmerksomheten mens vi tråkker i vei.

Et stopp ved den vakre Lofotkatedralen ved Kabelvåg må vi ha med oss. Kirken er Nord-Norges største trebygning og skulle romme alle fiskerne som kom til Kabelvåg under Lofotfisket.

Etter at Henningsvær fikk broforbindelse og ble landfast på 1980-tallet, har befolkningen holdt seg stabil. I dag er nærmere 500 personer bosatt i øysamfunnet. Den kjente Vågakallen ligger gjemt i skyene. Foto: Lise Bjelland

Ganske snart svinger vi av mot Henningsvær, også kalt Nordens Venezia. Beliggende ved foten av mektige Vågakallen (943moh) er dette Lofotens mest kjente fiskevær. Et øysamfunn som bindes sammen av broer, moloer og steinfyllinger.

På enorme fiskehjell henger torsken som skal tørkes i cirka tre måneder. Etter vraking (kvalitetssortering) blir mesteparten eksportert til Sør-Europa. I Norge brukes fisken som snacks eller til lutefisk. Foto: Lise Bjelland

- Velkommen tel oss, vi har ledig rom, ja.

Ingar Halland, smørblid hotellsjef ved Henningsvær Bryggehotell viser seg å ha studert reiseliv og skrevet masteroppgave om vinterturismen i nord. De senere årene har han merket en stor endring i turismen.

- Det har forandret seg veldig. Før kom folk for å se Lofoten, i dag kommer de for å oppleve Lofoten. Dagens turister vil fiske, gå i fjellet, padle eller sykle som dere. Og det er tilreisende hele året, ikke bare i sommersesongen. Det kan være lurt å legge turen utenom høysesong, da får man kanskje en enda finere opplevelse, tipser hotellsjefen, som er klar på hva endringen i turismen skyldes:

Det er lett å bli fortapt i vakre Lofoten. Foto: Lise Bjelland
Turkisblå sjø og mange kritthvite strender står i flott kontrast til fjellene som stiger rett opp av havet. Foto: Lise Bjelland

- Sosiale medier. Folk legger ut bilder som viser hvor flott det kan være på andre tider av året. De som kommer hit på vinteren er en annen type turister, det er fototurister som også er mer betalingsvillige, blunker Halland.

Sjømat i alle varianter står på de fleste menyer. Her ei fjø med forskjellige appetizere, blant annet røkt hvalkjøtt med syltet løk og friterte klippfiskboller. Foto: Lise Bjelland
Tradisjonelle boknafisk er halvtørket torsk som serveres med gulrotstuing og baconfett. Foto: Lise Bjelland

Internasjonale Henningsvær

Ute i gatene høres språk fra alle verdenshjørner mens det fotograferes over en lav sko. Mange finner veien hit, men på tross av mange tilreisende oppleves fiskeværet som ekte og autentisk.

I havna ligger sjarkene og tett i tett, årets fangst henger på store fiskehjell like utenfor sentrum. Gallerier og håndverksbutikker ligger på rekke og rad, og kaféer lokker med bacalao og boknafisk. Torsk i alle varianter står selvsagt på alle menyer her oppe, det skal vi gladelig få erfare de neste dagene.

I dag er nærmere 500 personer bosatt i øysamfunnet. Blant dem flere tilreisende kunstnere og kulturaktører som ved besøk har blitt så bergtatt av stedet at de har valgt å slå seg ned. Som fire unge gutter på Trevarefabrikken.

- Vi var to brødrepar fra Bergen som dro på klatretur til Lofoten sommeren for fire år siden. Under midnattsola, på toppen av fjellet Festvågtinden, fikk vi tips av Sondre Justad om et gammelt trandamperi som var for salg. Ikke lenge etter var det 1500 kvm store bygget vårt, smiler Andreas Alfsen.

Trevarefabrikken i Henningsvær er et kult sted å henge. To brødrepar fra Bergen kjøpte et gammelt trandamperi som i dag er gjort om til et levende kulturhus. Stedet tilbyr også overnatting i hotellrom på hjul(!). Foto: Lise Bjelland
Trevarefabrikken i Henningsvær er et kult sted å henge. To brødrepar fra Bergen kjøpte et gammelt trandamperi som i dag er gjort om til et levende kulturhus. Stedet tilbyr også overnatting i hotellrom på hjul(!). Foto: Lise Bjelland

Utallige dugnadstimer senere, med byggelån i banken og støtte fra kulturminnefondet, har brødreparene klart å gjøre Trevarefabrikken til et levende kulturhus. Et sted som også kan by på overnatting i hotellrom på hjul.

Nusfjord byr på overnatting i rorbuer. Kontakten med hav og fjell er det ingenting å si på. Foto: Lise Bjelland

Nusfjord - Lofoten i miniatyr

De neste dagene tråkker vi oss langsomt utover Lofotarmen. Inn fjordarmer, over broer og ut samme fjord på andre siden.

Det er ingen rett linje å sykle langs fjæra, men det er langt mer behagelig å slippe trafikken på E10.

Vi inntar lunsj i fjæresteinene og gjør stopp ved små, særegne Lofothus langs veien. Vi peker og kommenterer, men går etterhvert tomme for superlativer. Naturen er så overveldende og mektig at den snakker for seg selv.

Til slutt ender vi opp i det gamle fiskeværet Nusfjord. Fiskeværet er ett av Lofotens eldste, et Lofoten i miniatyr med rorbuer, restaurant, pub, spa og landhandel. En perle av et sted, viser det seg raskt.

Restauranten i Nusfjord ligger like i sjøkanten og har panoramautsikt mot hav og fjell. Foto: Lise Bjelland
I Lofoten er det ikke langt fra hav til hei. I Nusfjord parkerte vi syklene og snørte turskoene på. Etter et par timer stod vi på toppen av Nesheia og kikket ned på det lille fiskeværet. Foto: Lise Bjelland

Vi sjekker inn på en av de mange rorbuene og snører turskoa på, et par timer senere kikker vi ned på fiskeværet fra toppen av Nesheia. Belønningen etterpå er en smak av Lofotens kortreiste råvarer, servert med panoramautsikt. Ei fjøl med små appetizere setter tonen, og vi mumser i oss sprøstekte klippfiskboller og røkt hvalkjøtt mens kveldssolen farger himmel og fjell i pastell utenfor.

- Man er så mye mer tilstede i naturen ved å gjøre Lofoten på to hjul i stedet for fire.

Mannen sukker mett og tilfreds og gjør en kort oppsummering av turen så langt. Vi angrer ikke på valget om å sykle, det gir en egen frihetsfølelse og tilstedeværelse underveis.

«Måsan» hører hjemme på ethvert fiskevær, også i Nusfjord. Foto: Lise Bjelland
En gruppe eiendomsutviklere har investert i det gamle fiskeværet Nusfjord for å kunne tilby tilreisende en opplevelse av historien som den var for generasjoner tilbake. Foto: Lise Bjelland
Studenter ved arkitekthøyskolen i Oslo fikk i oppgave å utforme sitteplasser og en spa-avdeling med badstue og badestamp. De nye trekonstruksjonene står i fin kontrast til de gamle trebygningene i Nusfjord. Foto: Lise Bjelland
«Ballstadgutt» har klappet til kai og laster over et titalls tohjulinger. Båten er en sykkelferge som i sommermånedene trafikkerer strekningen Nusfjord - Ballstad. Turen tar en liten time. Foto: Lise Bjelland

Sykkel på båt

Morgenen etter er vi klare for å sette sjøbein. «Ballstadgutt» siger inn mot kaia, sammen med andre syklende laster vi tohjulinger og bagasje over i sykkelferga som skal ta oss til Ballstad.

Turen tar en liten time og er en fin måte å unngå Nappstraumtunnelen, samtidig som man får sett Lofoten fra sjøsiden.

Kong Neptun er mild mot oss denne dagen der vi tøffer mellom holmer og skjær.

I Ballstad kommer vi ikke langt. Restauranten Himmel og Havn har vi lest om i et matmagasin før vi dro, og snart sitter vi nok en gang benket ved bordet. En rød og fyldig bacalao blir dagens lunsj, inntatt på kaia mens vi kikker ut på livet utenfor. Himmel og hav som de kan fisk her nordpå!

Flott å se Lofoten fra sjøsiden også. Valget mellom å ta sykkelferge eller sykle i en nesten to kilometer lang, undersjøisk tunnel var lett å ta. Foto: Lise Bjelland

Det nærmer seg enden på reisen. Siste dags sykkeletappe går fra Ballstad til Stamsund hvor vi på ny border Hurtigruta.

Monumentet «Fiskerkona» ruver i landskapet da vi nærmer oss innseilingen til Svolvær. Hun vinker mot oss der vi står på dekk og nyter siste rest av Lofoten. Ikke godt å si om hun vinker oss velkommen eller farvel. Vi tolker det som velkommen tilbake en annen gang.

Fiskeværet Ballstad nærmer seg. Det ligger på sydspissen av Vestvågøya ytterst mot Vestfjorden. Foto: Lise Bjelland
Tradisjonell byggekunst i utradisjonelle farger. Lofoten kan begeistre også i fargevalg. Havna i Ballstad. Foto: Lise Bjelland