Arne Espelund savner hverdagssangen, og lurer på om det beste i sangskatten blir overført til nye generasjoner. Nå arrangerer han «Norgeshistorien gjennom sang» på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
Temaet var også sentralt i Espelunds kronikk «Hva har vi gjort med sangskatten?» i 2009.
Som barn vokste han opp med å bli sunget for på fanget. Gjennom skoletiden lærte han sanger utenat. Nå ser han at den spontane sangen, uten fast organisert apparat, ikke har samme appell til dagens ungdom.
– Kan det henge sammen med at sangene ble filtrerte av det borgerlige samfunnet og mistet noe av karakteren? spør Espelund.
«Millom bakkar og berg»
I allsangforedragene hans denne høsten gir han flere eksempler på sanger som hadde originalvers som ble fjernet av ulike grunner. Ifølge Espelund ble det redigert i sanger som hadde tema som klassekamp, sexliv og omdømmet til overklassen.
–I det sjuende verset i «Millom bakkar og berg utmed havet» lovprises det egalitære norske samfunnet. Men det passet ikke inn, det var politisk provoserende.
Verset var utelatt i Seips «En liten visebok for hjemmet» fra 1918, mens det var med i Halvdan Sivertsens «Sangboka» fra 1993. Espelund mener det illustrerer hva slags samfunn sangskriver Ivar Aasen trivdes best i:
Lat no andre um storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd.
Millom kaksar eg litet kann trivast,
millom jamningar helst er eg nøgd.
Idoldyrking
Han trekker også frem sanger som «Eg gjekk meg opp til seterlid». I godkjente sangbøker ender den med «Og grauten var heit, og grauten var feit, og eg skulle skunda meg, det var ikkje greit». I Ole Tobias Olsens «Folketonar fra Nordland» har sangen et ekstra vers om «etterspillet» som ikke kom med i førsteversjonen.
85-åringen, som runder 86 på søndag, framsnakker gjerne allsangen, og slår et slag for å gjøre den mer spennende og med mer plass for læring.
– Kanskje den da også blir mer attraktiv for ungdommen? undrer han.
Espelund har hørt at skolebarna har sluttet å lese i fjerdeklasse, han misliker at det digitale stadig tar over mer av formidlingen
– Det er krise at de glemmer den muntlige tradisjonen, den er utrolig viktig. Vi lever i en tid preget av idoler og scenisk fremføring, i alt fra Petter Northug til symfoniorkesteret, mener Espelund.
Priser det multikulturelle
Han er sivilingeniør og pensjonert professor i prosessmetallurgi. I mange år har han arbeidet for å dokumentere og spre kunnskap om jernvinneanlegg og tidlig jernproduksjon i Norge. På fritiden har han vært særlig opptatt av middelalderdans, spesielt fra Færøyene. Nå er han dårlig til beins, og vier seg isteden til gamle sangskatter.
Les Espelunds kronikk «Jern og stål har også mykere sider»
Espelund følger godt med på flyktningkrisen som utfolder seg i Europa. Han mener Norge må bidra både med både mottak av flyktninger i tillegg til å bidra til at den politiske situasjonen i Syria løses.
– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier Espelund og mener engasjementet som er vist i Norge denne høsten viser at nordmenn har adskillig overskudd til humanitært arbeid.
Selv gir han alltid penger til romfolk som tigger på gata. Han har også lært seg å si «på gjensyn» på romanispråket. To ganger i uka møter han opp på språkkafe, en på Ila Brainnstasjon og en på Røde Kors-huset på Nardo.
– Jeg stiller opp fordi jeg synes det er moro, og jeg lærer mye selv også om andre språk og kulturer. Jeg har møtt mange kloke og kunnskapsrike folk fra ulike land. Det er en ønskesituasjon for formidling begge veier, sier Espelund.
– Jeg priser Trondheim fordi den har blitt multikulturell, det har blitt mye mer interessant å være her. Jeg er privilegert, sier 85-åringen som skrev om nettopp dette temaet i kronikken «Et mangfoldig land!» i 2011.
Eldre jernalder
For fire år siden mistet han kona Ilse og bor nå alene i leiligheten på Nardo. Dagene fylles med faglige gjøremål og formidling. Han skriver stadig, holder foredrag og leder allsang. Nå forsker han på eldre jernalder i Trøndelag.
– Det var et imponerende samfunn. Til tross for at det var et skriftløst samfunn var det et meget velfungerende og kunnskapsrikt samfunn. Det miljøet vi hadde her i Trøndelag er det mest interessante i denne sektoren i hele Europa, mener han.
Les Espelunds kronikk «Trøndelag og Romerriket»
Han har et nært forhold til Studentersamfundet, hvor han også var leder i 1953 og under Uka er han engasjert i flere arrangementer. I dag, fredag 10. oktober holder han foredrag om trøndersk jernindustri i biblioteket på Studentersamfundet. Lørdag leder han allsang med gamle revyviser samme sted kl. 14. Tirsdagene 20. oktober og 24. november har han allsang på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.