For noen år siden ble forestillinga «Påfuglen» anmeldt av nettstedet Document.no. Og jeg klikka meg inn og leste. Til høyre på det høyreekstreme nettstedet ser jeg et bilde av Hurtigruta skridende inn i en smellvakker fjord.
Og jeg klikka, hadde ei total nedsmelting i skolten og gjorde det mange av oss gjør når vi blir ilter på nett; angrep tastaturet.
Kjære Hurtigruta. Det er slutt mellom oss! Når jeg ser at dere annonserer på et nettsted som sprer konspirasjonsteorier og hat uten tanke for verken anstendighet eller fakta, kan jeg annonsere at jeg har tatt min siste reise med dere. Så her har dere forbrukermakt rett i hekken, for dette skal jeg spre! Det neste er vel at Fjordmann blir posterboy for Fjordland! Skam dere!
LES OGSÅ: Hun gjør meg smart
Så skrev jeg en del andre ufinheter, men i det jeg var i ferd med å sende de hjerteligste reis-te-pises-hilsener, så dukker det opp en liten stemme i hodet: Er det ikke noe med at reklamen følger oss? Ja, er jeg nå helt sikker på at Hurtigruta har kjøpt annonseplass på document.no? Altså Hurtigruta følger etter meg når jeg går inn på document.no? Og hva tenker hurtigruta om meg nå, får jeg komme om bord?
Ja, dette er noen år siden, men stadig tenker jeg på det. For her var der i hvert fall to ting å lære:
1. Jeg henger alltid noe etter, så pass på. Spør alltid en som ikke er voksen før jeg poster eller sender.
2. Mine søk er en vare. Alle mine elektroniske spor har laga en slags profil som gjør at jeg får målretta reklame styrt av algoritmer. Hæ?
Les også: Norges Toscana, du liksom
Algoritmene er matematiske fordommer som på et underlig vis veit hvem jeg er.
Eller gjør de det? For i vår reiste jeg med Hurtigruta (Herren være lovet), og der er det lange strekninger av tid. Og da falt det meg inn, i det jeg fikk enda en annonse om rynkekrem og nye støvletter, at nå orker jeg ikke lenger å være kvinne i 40-årene som trenger slankemiddel og nye persienner.
Hva om jeg nå begynner å forvirre algoritmene?
Ja, for hvert søk jeg gjør, så skal jeg også klikke det motsatte. Så der satt jeg mellom Brønnøysund og Rørvik og storklikka. Livssyn: Betel – halalslakting. Nå skal jeg bli ikke-urban. Søker på rundballepresse og Senterpartiet.
Jeg er ikke feminin! Våpenskap og mannesokker. Og midt i tullklikkinga leser jeg en artikkel om at målretta kandidatreklame retta mot profilene til velgere på vippen var med på å avgjøre det amerikanske valget. Big Data og en metode for å analysere folk basert på deres aktivitet på nett skal ha hjulpet Trump med å vinne valget.
Så hver gang (lille) jeg lager et digitalt spor, forsøker jeg å viske det ut. Leser jeg CNN, går jeg rett inn på Fox News.
Søker på filleristet gris, deretter veganmisjonen. Googler elsykkel, og etterpå søker jeg på «derfor er klimaendringene en bløff». NSB sine togtider. Klikker på partyferie på Ibiza. Søker på Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Så innom nettbutikken til Frp. Jøss, de selger papirposer, ikke plastposer. 4 kr for 10 stk.
Oppskrift på Bloody Mary. Spanderer et klikk på Avholdshytta. Koselig. Teaternett.no, deretter innom sprangridning. Overraskende interessant. Klikker på Pirbadets åpningstider, så innom – ja, nå skal vi se – læstadianerstevne i Lyngen?
Og det gir en slags tullete glede å se for seg kunstig intelligens «tenke». Hva er det med denne kvinnen i 40-årene som er interessert i gravemaskiner og pynteputer, sommerkjoler og snøfreser samtidig. Nå har hun visst tenkt seg et år folkehøyskole. Error – error?
Dette mennesket henger ikke sammen. Og det er det mye sant i. Heldigvis gjør vi ikke det. Og i dager der netthatet raser som verst, veit jeg jo at mange av dem som kortslutter i overetasjen på nett, gjør bedre handlinger laiv. I live. Vi er takk og lov inkonsekvente og rommer mer enn ekkokammeret vårt.
Og virker det? Jeg veit ikke, men jeg føler meg forunderlig opplyst. Å lese «tvert-om» ligner mer på å lese ei lokalavis der halve artigheten med nyheter er at man veit at naboen leser den samme nyheten. Og nå mens valget nærmer seg, dukker partilederne opp i feeden, autentisk og photoshoppa. Og jeg er ikke sikker; det er mulig jeg får et bredere utvalg enn jeg ellers ville ha gjort.
Jo, jeg har endelig fått en annonse om å unngå mannlig skallethet. Dette er framgang.
MARIANNE MELØY