Cecilie Dahl Rian har studert dovegger og infotavler både på Dragvoll og Gløshaugen. Resultatet er en masteroppgave i nordisk språk om forskjellene på de to studiestedene. Hun viser fram to ulike identiteter, lite kunnskap om hverandre og nedlatende holdninger om «de andre». Og hun slår fast:

  • Folk på Dragvoll skriver mye mer på doveggen enn de gjør på Gløshaugen.

  • Næringslivet og arbeidslivet er synlig på Gløshaugen og nesten usynlig på Dragvoll.

  • På Gløshaugen står representanter for næringslivet på stand. På Dragvoll er det idealistiske og politiske organisasjoner som byr seg fram.

  • Gløshaugen har kollektive synlige identiteter. Det har Dragvoll i langt mindre grad.

Harmløs erting og rivalisering

- Det er en rivalisering mellom de to studiestedene, sier Cecilie Dahl Rian.

- Gløshaugen-studentene påpeker at det er harmløs erting, men konsekvensene er mer alvorlige. Det går ut over den faglige stoltheten og identiteten til dragvollstudentene.

Masteroppgaven hennes dokumenterer store kulturforskjeller 20 år etter at NTH og AVH ble slått sammen til NTNU. Fordommene og karakteristikkene av «de andre» lever fremdeles i beste velgående. I arbeidet sitt har Cecilie Dahl Rian studert graffiti på dovegger og lesesaler Hun har studert oppslag og infoskjermer både på Gløshaugen og Dragvoll, og hun har sett etter hvem som står på stand og hva de markedsfører. I tillegg har 400 studenter svart på et spørreskjema. 200 kommer fra Dragvoll og 200 fra Gløshaugen.

Masteroppgaven har skapt debatt i Universitetsavisa

Karrierebevisste på Gløs - samfunnsbevisste på Dragvoll

Hun mener den rådende oppfatningen er at studentene på Gløshaugen er karrierebevisste. På Dragvoll er de samfunnsbevisste og engasjerte. På Gløshaugen er studentene smarte og hardtarbeidende, mens Dragvoll-studentene er dumme og late. En student på Gløshaugen skriver dette som svar på spørreskjemaet:

«Dragvoll har et og annet viktig studieprogram, og mange elever som er der for å lære, men HVIS du er ute etter billige studiepoeng, så er det dit du går. Og det er ikke til å legge skjul på at mange studieprogram der er lite målrettet og man kan komme langt med synsing.»

Cecilie Dahl Rian mener NTNUs profilering av seg selv med et sterkt teknologifokus, innovativ og nyskapende passer på studentene fra Gløshaugen, mens Dragvoll-studentene føler seg fremmede i dette bildet.

- Studentene på Dragvoll er stolte av faget sitt, men er ikke like selvhevdende som de på Gløshaugen. Fagfeltene på Dragvoll kommer lite til syne i NTNUs profilering.

NTNU-identitet = Gløshaugen

« ... er nok mer en Dragvoll-student enn en NTNU-student», skriver en student på Dragvoll.

- Dette gjelder mange dragvollstudenter. NTNU-identiteten og Gløshaugen-identiteten er den samme. Dragvoll passer ikke like godt inn i denne identiteten, sier den nybakte masteren som selv har studert på Dragvoll. Hun mener dragvollstudiene blir utdefinert fra NTNU-identiteten.

- Mange av Dragvoll-studentene føler at de ikke kan ta like stort eierskap til NTNU-betegnelsen og føler seg ikke like mye som en del av NTNU, sier hun. En av de 400 deltakerne i spørreundersøkelsen hennes, skriver det slik:

«Når jeg leser NTNU-student, tenker jeg Gløshaugen-student. Dette kommer sikkert av at jeg går her selv, og er stolt av å gå her. Jeg tenker nok at kjernen til NTNU ligger på Gløshaugen.»

Sterk tilhørighet til NTH

- Mange av Gløshaugen-studentene mener at NTNU først og fremst er Gløshaugen, og tenker lite over at Dragvoll også er en del av universitetet, sier Rian. Hun forteller også at mange av dagens studenter på Gløshaugen har en sterk tilhørighet til NTH-navnet og er bekymret for at NTNU med den siste fusjonen med høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag kan bli mer utvannet.

- For mange er det viktig å spesifisere at de studerer på Gløshaugen.

Cecilie Dahl Rian mener også at den tidligere Allmennvitenskapelige Høgskolen (AVH) har blitt borte i historien om NTNU.

-Alle snakker om NTNU som en videreføring av NTH.

Bovim: Tar undersøkelsen på alvor

NTNU-rektor Gunnar Bovim omtaler masteroppgaven i den siste bloggen sin. Der skriver han at han tar undersøkelsen på alvor, men tror ikke det er hele sannheten om studentene på de to studiestedene.

«Cecilie Rian Dahl, som har gjennomført undersøkelsen til sin masteroppgave i nordisk språk, har dokumentert forhold som trenger dagslys og debatt. Og til hennes spørsmål om NTNU kan bruke masteroppgaven: Ja takk! En invitasjon er straks underveis!»

NTNU er midt i en fusjonsprosess med høyskolene i Ålesund. Gjøvik og Sør-Trøndelag. Samtidig er det bestemt at Dragvoll skal flyttes til Gløshaugen. NTNU-rektoren avslutter bloggen sin slik: «Tre byer. Mange campus. Ett universitet.»

Masteroppgaven i nordisk språk er skrevet innen forskningsfeltet lingvistiske landskap, der de gransker språklige uttrykk i det offentlige rom.

Majestetisk og historisk: Dette er hovedbygningen på Gløshaugen, selve symbolet på NTNU. Foto: Morten Antonsen
Landlig: Dragvoll er en campus plassert i landlige omgivelser cirka 3,5 kilometer fra Gløshaugen, skriver Cecilie Dahl Rian. Hun skriver også at Dragvoll arkitetonisk ligner på hennes tidligere arbeidsgiver: Plantasjen. Foto: Pål Haugbro
Felles immatrikulering: Men etterpå tar dragvollstudentene bussen opp til Dragvoll og de kommer kanskje aldri tilbake til Gløshaugen. Her er utenriksminister Børge Brende og NTNU-rektor Gunnar Bovim under årets immatrikulering. Foto: Vegard Eggen
Rektoren: «Tre byer. Mange campus. Ett universitet.» Det skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim i sin blogg. Han tar undersøkelsen på alvor, men tror ikke det er hele sannheten om studentene på de to studiestedene. Foto: Vegard Eggen