Kavli-prisvinneren i nevrovitenskap har et svært positivt budskap: En uheldig utviklet, skadet eller alderssvekket hjerne kan trenes opp igjen.
SE OGSÅ: Merzenichs populære TED-foredrag
–Jeg skjønte tidlig at hjernen er plastisk, at den kan endres. Vi gjorde forsøk med aper som ikke bare utviklet nye ferdigheter, men også utviklet
hjernen, forteller Michael Merzenich.
Her finner du webcast av Merzenichs Kavli-foredrag
Hjernen er i høy grad plastisk – og den er det hele livet. Hjernen kan trenes både i positiv og negativ retning, mener Merzenich. Det glade budskap fra vitenskapsmannen er at prosessene i hjernen i stor utstrekning er reversible, hjernen kan repareres enten det er etter en hjerneskade, slag, alderdom, eller det er hjernen til et barn som er forsømt eller mishandlet.
Leter etter årsaken til at hjerneceller dør
74-åringen har en lang og stor karriere bak seg, men han har ikke parkert i gyngestolen. Han er svært aktiv i å omsette forskning til praktiske resultater. Merzenich er medoppfinner av CI-implantatet, apparatet som gir døve hørsel gjennom en elektrode som opereres inn i sneglehuset. De siste 10-15 årene har han vært med på å utvikle dataprogrammer for barn med lærevansker og en utfordrende barndom.
Gjennom sitt eget selskap har han også laget dataprogrammer for å trene hjernen for eldre, med sikte på å unngå svekkelse og mental sykdom. Ifølge Merzenich har nærmere åtte millioner mennesker, barn og eldre, fått hjelp gjennom disse programmene.
Hjernen på autopilot
Ifølge Merzenich er problemet med aldring at vi for lett slutter å oppdage verden. Hjernen sier seg på et vis fornøyd med at den ferdigutviklet. Vi glemmer å lukte på blomstene, høre på fuglesangen og lytte oppmerksomt til den vi snakker med. Hjernen utfordres ikke med nye ting. Han sammenligner det fenomenet at hjernen hos et barn kutter ut informasjonen fra ett øye som gir dårlig synsinformasjon, slik at barnet blir blind på ett øye. Dette unngås ved å trene det dårlige øyet, for eksempel ved lapp over der friske øyet.
Vil ha toppforskere til Trondheim
Utsetter demens
–En gammel hjerne strever med å opprettholde kontroll. Hjernen ser etter ting den forstår. Når hjernen begynner å glemme, konsentrerer den seg om å huske. Det hjelper lite. Den må heller finne veien tilbake til slik den var før den begynte å glemme, sier Merzenich.
Forskeren gjennomførte en studie over tre år der en gruppe eldre fikk til sammen 11-18 timer hjernetrening gjennom et dataprogram. En kontrollgruppe fikk ikke treningen. Syv år etter at treningen startet var deltakerne blitt 85 år. Det viste seg at forekomsten av demens i hjernetreningsgruppen var bare halvparten som stor som i gruppen som ikke hadde fått treningen.
Ikke ofre for alderen
Merzenich belegger sine påstander med henvisning til forskning, med målinger, avbildninger og tester. Blant annet viste forsøk på eldre rotter at vitale funksjoner i hjernen kunne gjenopprettes slik at den fungerte som en ung hjerne igjen.
Vi trenger nye helter (kommentar)
–Jeg mener hjernetrening er noe vi alle bør gjøre. Fortsett å utvikle hjernen. Gi deg selv utfordringer, prøv ting du ikke har prøvd før, tren på nye ferdigheter. Vi betrakter oss lett som «ofre» for alderen, men alderssvekkelsen trenger ikke skje så fort og så drastisk. Drømmen min er at hjernen til barn som har fått en tøff start i livet, noen av dem er misbrukt, kan repareres, og at folk i alderdommen gjennom trening holder hjernen frisk og vital så lenge som mulig.
Lesing kobler om hjernen
- For optimistisk
Professor Tormod Fladby ved Universitetet i Oslo roser Merzenichs forskning, men er deler ikke Kavli-prisvinnerens vyer for hva hjernetrening kan utrette.
–Kavli-prisen er veldig fortjent. Merzenich åpnet forståelsen for hjernens plastisitet og feltet for rehabilitering. Han har demonstrert mange av de grunnleggende mekanismene for å reparere hjernen. Det er et ekstremt verdifullt perspektiv. Når det gjelder aldring har kognitiv og fysisk trening veldig mye for seg. Men vi har også sykdomsprosesser som gir betennelser, arrvev og celleskader som ikke kan reverseres.
En høy andel av befolkningen har forstadier til nevrologisk sykdom. 50 prosent av befolkningen over 65 år har dårligere blodtilførsel til de små blodårene i hjernen. Det skjer også ting med immunsystemet som gjør oss mer mottakelige for sykdom. Jeg også tror vi kan lykkes bedre med å hjelpe barn som har en hjerneskade eller som har hatt en uheldig utvikling på grunn av omgivelsene. Men det er også mekanismer for sykdom som kan ligge til grunn og som ikke kan endres, sier Fladby.
Professor Lars Jacob Stovner er enig med Merzenich at trening kan utrette mye godt, men advarer mot å overdrive betydningen. Det kan skape falske håp hos mennesker med alvorlige sykdommer, mener Stovner, som leder institutt for nevromedisin ved NTNU.
- Revolusjonerende
- Originalt og veldig spennende. Det ser ut som Merzenich har spennende resultater, sier Clive R. Bramham, professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på hjernens plastisitet.
Til Trondheim for å knekke Alzheimer-gåten
- Det han sier om hjernens plastisitet gjennom terapi i forhold til kognitiv svikt som schizofreni er revolusjonernede. Jeg er imidlertid skeptisk til i hvilken grad en gammel hjerne kan gjenvinne funksjonene til en ung hjerne. Vi kan ikke fjerne aldringsprosessen, men vi kan maksimere vår kapasitet. Både kognitive og fysiske aktiviteter har en beskyttende effekt og hjelper hjernen å opprettholde synapsene.
For nytt for Norge?
At Merzenichs metoder ikke har slått gjennom i Norge, tror Bramham skyldes at det ikke har vært noen pådriver for dem her i landet.
- Kanskje er det for nytt ennå, undres professoren. Selv om han synes Merzenich er i overkant optimistisk, tror han metodene gir håp om delvis reversering av sykdom, eller delvis reserversing av symptomene for en del alvorlige hjernelidelser.