- Foreløpig vet vi bare hvordan vi skal håndtere en sånn hendelse når det er nytt, sier Jorid Nordmelan (26), som mener film kan hjelpe oss å ta opplevelsene inn i historien.
I juni kom nyheten om at Erik Poppe skal lage spillefilm terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, og at NRK skal lage tv-serie med planlagt premiere høsten 2019. Flere andre filmatiseringer av hendelsen er planlagt.
Terroren på Utøya blir spillefilm
For seks år siden barrikaderte Jorid Nordmelan (26) fra Namsos seg inne i skolestua på Utøya for å berge livet. I dag er hun stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hun håper oppmerksomheten som kommer med Poppes og andres filmproduksjoner kan bidra til at vi får en større debatt om 22. juli og om de kreftene som sto bak.
- Hva slags miljøer er det vi ser utvikler seg nedover i Europa nå? Det så vi jo i Norge, men vi snakker ikke om det. Det vi snakker om er hva han Anders, som ikke heter Anders, driver med, sier Nordmelan.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi kommer ikke unna 22. juli
Ulike oppfatninger
Hun påpeker likevel at ikke alle deler hennes oppfatning.
- Støttegruppa informerer fortsatt hver gang det ventes nye medietrykk, så det er tydelig at det er mange som fortsatt synes det er vanskelig når hendelsen blir dratt opp, sier Nordmelan.
I Juni sa AUF-leder Mani Hussaini til VG (ekstern lenke) at det for mange fortsatt er for tidlig at den verste dagen i deres liv blir gjenskapt som en film.
- Samtidig protesterer vi ikke mot dette; det kan jo hende at tiden aldri er inne for dem, sa han til avisen.
72 minutter
Mens NRK-serien skal handle om de som ble berørt av terroren gjennom sin jobb, vil Erik Poppes spillefilm skildre hendelsen på Utøya gjennom opplevelsene til en fiktiv hovedkarakter, en jente som deltar på sommerleiren. Han vil ikke bruke gjenkjennbare skuespillere, og heller ikke bruke Utøya som innspillingssted. Filmen skal tar for seg de 12 minuttene før det smeller i Oslo, mens resten av filmen vil være de 72 minuttene angrepet varer på Utøya. Ifølge NRK vil filmen trolig inneholde lyden av skudd, men ikke bilder av at noen blir truffet.
Regissør Erik Poppe forteller at filmen nå er i sitt mest intense forarbeid.
- Vi har jobbet med flere av de overlevende i forarbeidet, i manusutviklingen, og de vil også delta bak kameraet som konsulenter under opptakene. Prosjektet er skjermet for ytterligere innsyn i tiden fram til opptakene er overstått av hensyn til alle berørte parter, sier Poppe.
Positive til filmatisering
De av de overlevende som fra Trøndelag som Adresseavisen har snakket med, er alle positive til at det kommer film, men forventer at det gjøres på en god måte.
Audun Otterstad (26) fra Buvik løp for livet fra massemorderen på Utøya for seks år siden. I dag er han vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han tror vi lett glemmer og lar oss rive med av andre ting, og håper at spillefilmen og serien som kommer kan minne oss på hvorfor AUF og Utøya ble angrepet, og at den setter 22. juli i et samfunnskritisk perspektiv.
- Det at mange nå snakker om at “terroren kan komme til Norge” tyder på at vi har glemt at et av de største terroranslagene nylig skjedde her, sier Otterstad.
Han tror filmatiseringer kan bli viktig for dem som ikke selv opplevde angrepet.
- De som er 18 år i dag og skal stemme var 12 år da angrepet skjedde. Film kan bidra til å skape et minne og en forståelse av hendelsen for dem og andre som ikke har en forutsetning for å forstå hvordan det var, sier Otterstad.
Tea Kristine Broholm (19) fra Hitra kom til ferjeleiet på fastlandet ti minutter før båten tok fra land med drapsmannen om bord. Tilfeldighetene gjorde at hun ble vitne til grusomhetene fra land. Hun tror det vil komme sterke reaksjoner på filmen hvis den ikke oppleves som realistisk nok. Hvis det gjøres riktig derimot, tror hun den kan den bli et godt hjelpemiddel for andre til å forstå hva som skjedde.
- Jeg var bare 13 år da det skjedde. Mine venner kunne ikke på den tiden forstå hva jeg egentlig gikk gjennom. Men i dag, hvis de ser den filmen, så kanskje de kan forstå det litt bedre, sier Broholm, som ikke er politisk aktiv i dag.
Kristoffer Bergersen (25) fra Trondheim var få meter fra drapsmannen mens han løp og gjemte seg i noen busker i nærheten av flere livløse kropper. I dag jobber han med film, og er veldig spent på filmproduksjonen til Erik Poppe. Han tror regissøren er klar over ansvaret og hva det forventes at han må respektere, og at filmen kan bli et viktig dokument for ettertiden hvis det gjøres rett.
- Jeg kjenner min egen historie veldig godt, men syns det er interessant å høre mer om hva som skjedde med de rundt og hvordan det var for dem, sier Bergersen.
Han velger å se positivt på at det med spillefilm og tv-serie kommer mer oppmerksomhet rundt hendelsen.
- Rett etter hendelsen fikk de overlevende og etterlatte mye støtte og oppmerksomhet. Men det er viktig å stille spørsmålet om hvordan det bør være med oppmerksomheten etter fem år, ti år og framover, sier Bergersen.
- Det bekymrer meg at 22. juli defineres bort fra terrorbegrepet, og betegnes som nasjonal katastrofe.
Bevisste grep
Førsteamanuensis i Filmvitenskap ved NTNU, Stig Kulset, forteller at han ofte blir skeptisk når filmer skal gjengi krafte hendelser, men at Poppes måte å fiksjonaliserte hendelsen på er et smart grep.
- Ved å verken feste det biografisk eller geografisk vil han muligens klare å allmenngjøre opplevelsen. Erik Poppe er også flink til å gjøre hovedrollefigurer komplekse, som vi kan kjenne oss igjen i med våre styrker og svakheter, sier Kulset, som påpeker at hendelsene er tungt stoff for ofrene, og har full forståelse for det hvis de ønsker å avstå fra å se filmen.
Han tror fiksjonaliseringen vil hjelpe de som ikke var til stede med å forstå hva de som var på Utøya gjennomgikk.
- Utøya var sjokkerende for en hel nasjon. Jeg tror det for mange er vanskelig å ta det menneskelige ved det innover seg. En film med så klare fiksjonelle rammer kan gi oss en større opplevelsesmessig nærhet og erkjennelse av både det som skjedde og lidelsen som ofrene må gjennomleve etterpå, sier Kulset.