Dobova i Slovenia/Oslo: Det er store forskjeller i hvor mye migranter får utbetalt i støtte og hvilke regler som gjelder for dem som får opphold i Norge, Sverige og Danmark.

Akkurat nå er titusener på vei gjennom Balkan, på jakt etter trygghet og et nytt liv i Nord-Europa. Mange går og funderer på hvilket land de skal søke asyl i.

- Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg vil ennå. Først skal jeg til Tyskland, for der bor onkelen min, så får vi se etterpå, sier syriske Samir Sefok (34).

Han har akkurat krysset grensen mellom Kroatia og Slovenia. Det er i ferd med å bli bekmørkt på det fuktige jordet der han trasker sammen med en gruppe venner han har møtt på veien.

I tillegg til Tyskland, nevner Sefok Sverige, Finland og Norge som de beste alternativene.

- Dette er rike land som gir oss et hjem, penger og mat. Vi kan ikke bli her på Balkan. Disse landene trenger hjelp selv.

Høyere sum på mottak uten mat

Klokken 12 fredag legger regjeringen frem sitt forslag til hvordan regningen for den ekstra tilstrømningen av flyktninger skal betales i 2016.

Etter det Aftenposten erfarer, foreslås et kutt i de kontante utbetalingene til asylsøkere i mottak.

- Å ha høye ytelser sammenlignet med andre land er noe som gjør at mange velger å reise til Norge, sier en regjeringskilde til Aftenposten.

I dag får en voksen person i vanlig mottak med fri kost i Norge inntil kr. 940 pr. måned – eller rundt 30 kroner dagen – i «lommepenger». Bor han eller hun i mottak med selvhushold får vedkommende inntil 2 920 kroner i måneden.

Legger frem betydelige innstramninger

Anslagene som ligger til grunn i proposisjonen som legges frem fredag, er at det vil komme over 30 000 asylsøkere til Norge i 2016. Ekstraregningen er beregnet til rundt 9,5 milliarder kroner, som DN skrev onsdag.

Regjeringen legger opp til betydelige innstramminger i innvandringspolitikken. Etter det Aftenposten erfarer, handler det om blant annet:

  • Reglene for familiegjenforening.

  • Regler for statsborgerskap.

  • Tilknytningskrav.

  • Økt bruk av midlertidige opphold.

  • Endringer i 15-månedersregelen (regelen om at asylsøkere kan få innvilget søknaden sin dersom saken ikke er blitt behandlet innen 15 måneder).

  • En gjennomgang av utlendingsloven.

Usikre på hvor de skal dra

Gode støtteordninger, mulighet til å få jobb og familierelasjoner er gjengangere når migrantene på Balkan blir spurt hvorfor de velger ett land fremfor et annet. De leser nyheter og diskuterer mye med hverandre og i grupper på Facebook.

Likevel er usikkerheten om hvor det er best å dra stor. Ryktene florerer.

Hassan Al-Jalad (33) fra Raqqa i Syria hadde ikke engang fått med seg at han var i Slovenia før Aftenposten fortalte ham det. Tanken om å skulle søke asyl i landet, har ikke streifet ham.

- Jeg vil ikke bli her i et sekund mer enn jeg må. Aller helst vil jeg til Norge, for jeg har hørt at de gir en rettferdig behandling av søknaden, sier Al-Jalad.

Når han får høre at vi er fra en norsk avis, kommer spørsmålene haglende.

- Hvordan er livet der? Kan du jobbe? Er det kaldt?

Usikker effekt

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS mener det er tilfeldigheter og venner i Norge fra før som styrer flyktninger til Norge, ikke størrelsen og omfanget av økonomiske ytelser.

- De fleste kjenner Sverige og Tyskland, ikke Norge. Vi får lite spørsmål om penger og ytelser i våre veiledningsmøter. Det de er mest opptatt av er hvor man kan få arbeid, når de kan begynne og om det er mulig at barna kan få gått på skole, sier Austenå.

Lang saksbehandlingstid og utsikten for flere år uvirksomme og alene på mottak uten lov til å jobbe, skaper imidlertid mismot og høy frustrasjon, påpeker Austenå.

- Vi er blitt kontaktet av syrere som ikke orker å være her lenge når de forstår at de blir sittende fast på mottak, uten mulighet til å arbeide og med mange år foran seg før de familiene kan komme etter.

- Så, arbeid og lang saksbehandlingstid kan påvirke asylankomstene?

- Kynisk sett, ja. Det har imidlertid en høy samfunnsøkonomisk og menneskelig pris å behandle folk dårlig.