Joakim Grøtte og Wanja Småvik hadde ulike ønsker og behov da de skulle kjøpe hus. Han, som er oppvokst på Bakklandet, ville først og fremst bo bynært. Hun, som kommer fra Råkvågen på Fosen, ønsket seg et stort hus med overnattingsmulighet for gjester.

LES PÅ PLUSS: Denne familien har tv og internett i partyteltet

I Gudes gate 1 fikk de i pose og sekk. Og veske attpåtil. For ikke bare fikk Wanja er stort hus med gjesterom og plass til mye besøk. Hun fikk også denne hagen som er blitt hele familiens favoritt.

Nyforelsket

– Den er som en oase i byen. Jeg synes det er helt fantastisk å ha en landlig eiendom så bynært, stråler Wanja. Det er elleve år siden de kjøpte huset. Men der hun sitter i den svale skyggen mellom epletrærne, er det lett å se at Wanja fortsatt er som nyforelsket i hagen. Og det til tross for egenerklært ikke grønne fingre. Hagen var ferdig etablert, med gamle trær, busker, hekk og ikke minst klatreplanten som ligger over pergolaen og danner et frodig tak over deler av verandaen. Wanja har supplert med det hun kan – blomsterkrukker, møbler og interiørdetaljer. Vips, så er hagen et uteparadis.

– Det er virkelig godt å være her. Med og uten venner, sier hun, og forteller om årlige hagefester og hull i hekken for fri flyt av unger mellom nabohusene. Tidligere var trampolina og vannsklia viktige elementer i hagen. Nå er det badminton-nett og langbord som gjelder – alt til sin tid.

LES PÅ PLUSS: Dyrker grønnsaker som skaper lite trøbbel

Den praktfulle villaen fra 1913 ligger ut mot gaten, og gjemmer det meste av tomten «bak ryggen».

– Jeg fikk nesten en følelse av at dette var en hemmelig hage første gang jeg kom inn. Den er så skjermet. Vi ble veldig svake for dette huset med det samme. Både for stemningen og for arkitekturen. Det var lett å merke at forrige eier elsket huset, og vi har vært veldig opptatt av å renovere det med respekt.

Fra loft til hedersplass

Da Joakim og Wanja overtok, fikk de overta en del møbler. Og en amerikakoffert som sto på loftet.

– Den fikk fart ned trappa, kan du si, smiler Wanja. Kofferten ble oppgradert fra mørkeloft til hedersplass på stua på en-to-tre. Rundt denne, et enormt speilmøbel i jugendstil og en gammel skjenk, har Wanja bygd interiørdesignet. Hun jobber i interiørbransjen. Gjennom bedriften Concret Interiør, som hun er medeier i, har hun tilgang på all verdens nye møbler. Men hun valgte altså å ta utgangspunkt i disse gamle, de som fulgte huset.

Se hageserien «Svarte fingre»: Late feriehager

– Jeg vil ikke ha et kataloghjem. Kunsten for meg, både på jobb og her hjemme, er å finne ut hva et hus trenger for å bli koselig, og å la det preges av min egen strek, sier Wanja. Hun påpeker at hemmeligheten til å lykkes med interiøret ofte er forbindelsen mellom de ulike elementene. Balansen mellom kontraster som stramme stålstoler og en håndskjærte, italiensk lyse-krona i spisestua. Materialvalg som gjør at det blir harmoni mellom spennende ytterpunkter.

– Følelsen av helhet og gjennomførthet er viktig. Den kan ligge i detaljer som du ikke nødvendigvis legger bevisst merke til, men som allikevel har stor effekt, sier Wanja, og nevner et eksempel. Husets vakre tak er av dråpeskifer. Hellegangene i hagen, og trappa opp til den overbygde verandaen – skifer. Hva har hun da tatt igjen i flisene på kjøkkenet? Nettopp. Mosaikkflis i samme fargetoner.

Fra herskap til her skapes

Vi flytter oss fra idyllen under epletreet. Setter oss i sofaen på verandaen. Dette uterommet var opprinnelig en lukket glassveranda. I dag er den åpen i front, med glass på en kortside og grønn plantevegg på den andre. Sonen er møblert blant annet med hvitmalte nattbord med marmorplate. Pledd og puter i luftige farger. Franskinspirerte detaljer. Lekre stilleben. Av og til får langbordet komme opp fra plenen og hit opp for utebespisning under tak. Men ofte spiser familien på innsiden av den doble verandadøren, og rusler ut for kaffe eller dessert.

– Vi valgte å legge spisestuen til dette rommet, nettopp for å ha en nær forbindelse til hagen og uterommet, forteller Wanja. De hadde nemlig noen valgmuligheter. Som skikken var i bedrestilte hjem tidlig på 1900-tallet var det stue på stue. Og rom på rom med gjennomgang. Andre tidsvitner fra den tidens overklassehjem var separat kjøkkeninngang, vask på alle soverom, og ringe-klokkesystem fra rommene, med sentral på kjøkkenet. Da en jordnær dame fra Fosen flyttet inn, ble det bad i kjøkkeninngangen og mindre fasjonable soverom.

LES PÅ PLUSS: Byen er den nye grønnsakshagen

– Noe modernisering har vi vært nødt til å gjøre, av praktiske hensyn. Men en del av endringene har også gått den andre veien – vi har reversert ombygginger som er blitt gjort underveis, og har brukt gamle tegninger for å finne ut hvordan den opprinnelige romplanen var.

Wanja er en nostalgiker med sans for det litt røffe. Hun har valgt ut elementer av det gamle som skal beholdes, og kombinert det med tøffe mineraltapeter og stramme linjer. Inne. Ute har romantikken fått friere spillerom – det er vanskelig å unngå i den rammen som hagen og husets eksteriør gir.

Røff nostagiker

– Drømmen hadde vært et lysthus i hjørnet her. Men det får komme etter hvert. Huset er langt fra ferdig. Deler av andre etasje er fortsatt det Wanja kaller «et katastrofeområde». Men det gjelder å finne lykken i de sonene som er i orden. Holde blikket på en framtidig helhet, og kose seg underveis. For egentlig er drømmen allerede oppfylt:

– Å ha et slikt hus når du jobber med interiør, det er jo en ønskesituasjon. Det gir meg plass til å utfolde meg, til å leke med elementene innenfor den grunnpakken huset utgjør. Og hagen, ikke minst hagen, smiler Wanja. Nå som godværet kom, er det vel på tide å invitere til hagefest igjen.

hjem@adresseavisen.no