«Flyktningelosen» er et historisk musikkteater som bygger på historien til de trønderske flyktningelosenes innsats under andre verdenskrig. Av ren idealisme risikerte mange både eget og familiens liv for å hjelpe andre. Selv om historien går over 70 år tilbake i tid er temaet uhyggelig aktuelt, sier Marte Hallem.
– Jeg blir oppriktig rasende når jeg ser den norske unnfallenheten overfor dagens båtflyktninger som drukner på vei mot Europa. Vi er blitt for navlebeskuende og egoistiske, og har glemt noen av de fellesskapsverdiene som mange nordmenn under krigen var opptatt av, sier Hallem.
LES HISTORIENE TIL FEM TIDSVITNER:
Bodil vekket av politimesteren
Gjennom produksjonsselskapet Scene Midt står verdalingen i spissen for teaterforestillingen som spilles i Borggården ved Stiklestad nasjonale kultursenter i Verdal fra 12.-21. juni.
På låven og i fraukjelleren
Marte Hallem har brygget på ideen til «Flyktningelosen» i mange år. Farfaren Ottleif Hallem var en av flyktningelosene i Verdal i Nord-Trøndelag under krigen. Han hjalp jøder, kommunister, motstandsfolk og andre som flyktet fra nazistene. De gjemte seg i fraukjelleren, på låven eller i skogbrynet.
Les også: Så tyskerne lande på Lade
Les også: 9.april 1940: Myter og realiteter
Om natten loset han dem til neste post på ruta slik at flyktningene til slutt kom seg trygt til Sverige. Den farlige vandringen på fire mil ble unnagjort slik at han rakk morgenstellet i fjøset hjemme på gården. Mange av dem som losene hjalp, havnet på flyktningemottaket Esingen på svensk side - like innenfor grensen til Verdal.
– Farfar var en stille fyr som snakket lite om innsatsen under krigen, men jeg fikk vite en del gjennom farmor og faren min. Jeg har tenkt mye på hvorfor de turte. De forlot familien for å risikere livet for andre - og uten betaling, sier Marte Hallem.
Kodesystem
Farfar Ottleif Hallem var organisert gjennom motstandsbevegelsen Milorg i Trondheim, og tilhørte en gruppe på seks, sju menn. Flyktningene hoppet av toget like utenfor sentrum, og et kodesystem hos en motstandsmann som solgte sikringer informerte losene: Eksempelvis betød fem solgte sikringer at det kom fem flyktninger. 10 ampere forklarte at de kom klokka 10.
9. april - minutt for minutt
I forarbeidet med stykket, intervjuet Marte Hallem den siste gjenlevende losen som i dag er død. Han ble nesten fornærmet da Hallem spurte ham om hvorfor han valgte en slik farlig virksomhet.
– For ham var dette nærmeste et dumt spørsmål, det var en selvfølge å hjelpe andre. «Vi gjorde det for landet vårt, for saken». Når det eksempelvis kom en ung jødisk kvinne med et lite barn på armen på flukt, var det ikke rom for å tenke på seg og sitt forklarte han.
Solidaritet og empati
Denne solidariteten og empatien med mennesker i nød er noe mange nordmenn har mistet på veien, mener Marte Hallem.
– Vi har det så utrolig godt her i Norge, men mange av oss glemmer at vi er europeere og virkelig burde gjøre en større innsats for dagens flyktninger.
Les også: Formet av krigen
I «Flyktningelosen» forsøker hun også å forstå dem som valgte «feil side» under krigen.
– Hvilke valg hadde vanlige folk når tyskere beslagla deler av kårboligen og smalt partilisten til Nasjonal Samling i bordet?
Farfaren og de andre losene ble på sin side valgt av Milorg fordi de hadde partiboken i orden, enten tilhørte de kommunistpartiet eller Arbeiderpartiet.
Les også: Over 30 000 fulgte invasjonen
Skiløpere
– I tillegg var alle i motstandsgruppa habile skiløpere som hadde gått aktivt på ski før krigen. De var i god fysisk form og ble dermed ansett som skikket til å følge flyktningene på lange etapper.
Forestillingen er et samarbeid mellom Scene Midt, Stiklestad nasjonale kultursenter, Nord-Trøndelag Teater og Styggdalsnemnda. Produksjonen har et budsjett på 2,4 millioner kroner.