- Det bør være krav om dobbeltkontroll når prøveresultater skal fortolkes. Spesielt når det er mistanke om kreft. Det kan få fatale følger. Vi har ingen mennesker å miste som følge av legers feiltolkninger, sier pasient- og brukerombud i Trondheim, Elin Hagerup.

Guri Holan Hinsverk følte seg ikke bra. Smertene forsvant aldri etter en tidligere brokkoperasjon i magen. De økte bare på. I januar i fjor fikk Hinsverk CT-undersøkelse ved det private røntgeninstituttet Curato. Prøvesvaret, som er kun røntgenlegens skriftlige tolkning av bildene, ble sendt St. Olavs Hospital. Det sto det ingenting om kreft i prøvesvaret. Bildene ble ikke sendt til sykehuset. Det er rutinen. Bilder blir sendt på forespørsel.

Kreftforeningen mener også at når pasienter blir henvist med mistanke om kreft, bør det være en form for dobbeltkontroll av røntgenbildene der de tas. De støtter Pasientombudets krav om dobbeltgransking.

Ulik praksis

Hverken pasient- og brukerombudet eller Helsedirektoratet finner nasjonale retningslinjer på hvilke rutiner som gjelder med dobbeltkontroll eller etterkontroll av prøvesvar. Hvert helseforetak og de private instituttene som har offentlig avtale med dem, har egne løsninger. Adresseavisen har vært i kontakt med St. Olavs Hospital, Oslo universitetssykehus, Unilabs og Curato.

- Når personalet på sykehjem gir ut medisiner, er det alltid to som kontrollerer. Når CT-røntgen analyseres, må vi stole på at denne ene legen gjør en grundig jobb. Disse oppgavene er for alvorlige og avgjørende for pasienten til at kun én lege vurderer dem. Som pasient må man være trygg på at man blir ivaretatt, at undersøkelsen er forsvarlig og at man kommer frem til rett svar, sier pasient- og brukerombudet, Elin Hagerup.

Årlig har pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag omkring 600 klagesaker inne til vurdering. Hagerup anslår at 10–15 av disse handler om feil eller forsinket diagnose. Oftest alvorlig kreft med fatal utgang.

- Slike saker er med på å redusere tilliten til helsevesenet.

Var overbevist om kreften selv

Fem måneder etter at de første CT-bildene ble tatt, ble Guri Holan Hinsverk hasteinnlagt på St. Olav på grunn av sterke smerter. På sykehuset fant de bukspyttkjertelkreft med spredning. De opererte ut halve magesekken, halve bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen og 17 lymfeknuter.

- På våren i fjor tok jeg åtte Paracet om dagen og jeg klaget både til fastlege og til legene på St. Olav om smertene. I mellomtiden hadde én lege på sykehuset funnet et bitte lite magesår, en annen en bitte liten brokk. Ingen av dem så på bukspyttkjertelen, der smerten faktisk kom fra. Jeg var bekymret nettopp for bukspyttkjertelkreft. Og det ga jeg beskjed om mange ganger, til alle legene som behandlet meg.

Søsteren til Guri Holan Hinsverk døde av bukspyttkjertelkreft. Det var et sykdomsbilde hun kjenner. Smertene ved denne type kreft er ofte meget store og karakteristiske. Hun raste ned i vekt.

- Jeg fikk beskjed om å slutte å tenke på bukspyttkjertelkreft. Det hadde jo den første legen ved Curato utelukket.

Kunne hatt mer igjen av livet

Operasjonen og cellegiften har vært til stor påkjenning. Nå viser blodprøver og nye CT-bilder at kreftcellene er tilbake. Hun vil trolig aldri bli frisk, men skal i gang med stråling over påske. I dag får Holan Hinsverk morfin for å holde ut og å få sove noen timer på nettene. Dosene må stadig økes. Likevel trosser hun smerten for å gå på tur. Sammen med mannen Per karrer hun seg ut på ski.

De har fem barn og ni barnebarn.

- Jeg er bitter fordi jeg kunne blitt operert i januar, ikke i juni. Jeg kunne unngått spredning. Og jeg er fortvilt for at ikke legene hørte på meg og tok min konkrete bekymring på alvor. .

- Legen som opererte meg, sa at han var sjokkert over det han så. Han anbefalte meg å klage. Juristene ved Vardesenteret til Kreftforeningen mente også at dette burde klages på. Bruker- og pasientombudet har bistått.

Guri Holan Hinsverk har fått medhold hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) om rett til erstatning for forsinket diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen i perioden januar til juni 2015.

Feil forekommer

Curato ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, da den har vært til vurdering og er avsluttet i NPE.

- Det er gjort grundig rede for vårt syn i saken, sier medisinsk sjef, Knut Korsbrekke.

Curato har, som andre private røntgeninstitutter vi har forespurt, som regel bare én lege til å tolke bildene. Men de har innført randomisert dobbeltgranskning. Fem prosent av alle MR og CT undersøkelser blir gransket av to spesialister. Spesielle problemstillinger og vanskelig vurderbare tilfeller blir gransket av to spesialister, noen ganger flere.

- Curato har ingen leger under spesialistutdannelse, slik at det kun er ferdige spesialister som vurderer bildene. Spesialundersøkelser blir kanalisert til radiologer med høyest kompetanse og erfaring, ofte også på tvers av avdelingene. Pasienter med klinisk mistanke om alvorlig sykdom som kreft, blir av sin primærlege henvist til sykehus i tillegg til undersøkelse hos oss, sier Knut Korsbrekke.

Dobbeltsjekk: Pasient og brukerombud, Elin Hagerup krever at to leger undersøker prøvene når det er mistanke om kreft. Foto: Marit Langseth, Adresseavisen
Bitter: Guri Holan gikk syk i fem måneder etter at legen på Curato hadde erklært henne kreftfri. Da hun tilslutt ble innlagt, påviste de bukskyttkjertelkreft. Foto: Kristian Helgesen, FOTO: KRISTIAN HELGESEN