Den britiske regissøren Paul Greengrass tok den andre og tredje Jason Bourne-filmen i serien til nye høyder innen moderne agentfilm og konspirasjonsthriller i 2004 og 2007. Den fjerde filmen, «The Bourne Legacy» framstår i for stor grad som en franchisefilm. Inntil siste halvtime er den mørk, kompetent høyteknologisk konspirasjonsthriller med en energisk Jeremy Renner.

Tony Gilroy har med dette regissert sin første Bourne-film. Han har sin del av «The Bourne Legacy» i mer enn i en forstand, som manusforfatter på de tre første filmene. Som regissør imponerte han med spillefilmdebuten «Michael Clayton» (2007). I likhet med hans andre film som regissør, «Duplicity» (2009), skjemmes «The Bourne Legacy» av at et smart, raffinert opplegg sklir ut mot forslitte actiongrep og uforløst slutt.

Renner spiller spesialagent i hemmelig prosjekt mellom amerikansk etterretning og legeindustri. Da agenter og forskere rundt ham plutselig begynner å dø, blir «The Bourne Legacy» en moderne konspirasjonsthriller med flere klassiske grep.

Over flere kontinent og med bra samspill mellom Rachel Weisz og Renner er «The Bourne Legacy» mest fascinerende som paranoid forfølgelsesritt. Verdens mektigste overvåkere på jakt etter topptrente folk ved hjelp av droner, satellitter og overvåkningskamera gir røff, klaustrofobisk spenning.

Jason Bourne bare nevnes i filmen, hvor Renner havner i omtrent samme situasjon som sin kollega. Som i de foregående filmene er forfølgelsesscenene til fots heftigere og mer originale enn de på to eller flere hjul i svingene.

«The Bourne Legacy» svekkes av forslitt actionfinale og uforløst utgang. En toppskuespiller som Edward Norton får for lite å spille på. Jeremy Renner og Rachel Weisz er god tilvekst til en filmserie som fortsatt holder brukbart mål til å være på litt synkende kurs.

Jeremy Renner er god som Bourne, mener vår filmanmelder Terje Eidsvåg, men filmen i seg selv når ikke helt opp mot de to forrige i franchisen. Foto: FILMWEB