Trondheim skal bosette rekordmange - 1100 flyktninger - i år og neste år. De siste fem årene har kommunen til sammenligning «bare» bosatt 300 i året.
1. september åpnet «Innsats» sine dører på Kalvskinnet:
- Det vi gjør, er nasjonalt banebrytende. Med den økte bosettingen som kommer nå, må vi utnytte ressursene bedre enn i dag, sier Sidsel Tømmerås ved Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN) i Trondheim kommune.
Hun peker på minst tre gode grunner til å opprette «Innsats»:
- De mest «erfarne» innvandrerne får utnyttet sine ressurser, kommunen får frigjort ressurser nå som det skal bosettes så mange - og de nyankomne flyktningene får møte folk som virkelig skjønner hva det vil si å være ny i Norge, sier Tømmerås.
Les også: Regjeringen og frivillige skal snakke om bosetting
Les kronikken: Den store dugnaden
Skal hjelpe 100
Snart er nærmere 20 erfarne flyktninger klare til å følge opp rundt 100 «ferskinger». Både «lærerne» og «elevene» gjør dette som en del av det obligatoriske introduksjonsprogrammet. En av veilederne er Hussam Elnour fra Sudan, som har bodd tre år i Norge.
- Jeg er også flyktning, og jeg har samme behov som en del av deltakerne. Jeg kan forstå hva de lurer på, hva de klager på, hva de ikke forstår. Noen er sjenerte, de tør ikke å snakke med nordmenn. Noen er redde for å gå inn i arbeidslivet. Jeg kan forstå dette og forklare hvordan det fungerer her, sier Elnour.
Han jobbet blant annet med kommunikasjon som PR-ansvarlig ved en internasjonal skole i Sudan, og er derfor godt vant til å organisere og ta imot folk med ulik bakgrunn.
Syriske Mohamad Mawed er også «lærer». Han har bodd i Norge i to år, og neste år skal ha begynne på en doktorgrad innen data ved NTNU. Men enn så lenge jobber han altså med å hjelpe andre i samme situasjon som seg selv:
- Det kommer veldig mange syrere nå. De spør meg om alt fra bolig til utdannelse og jobb. Det er svært viktig for dem at jeg kan arabisk, sier Mawed.
Han hjelper dem for eksempel med å finne frem til språkkafé, å gå på handletur, på frivillighetssentralen etc.
Les kommentaren: - og det i verdens rikeste land!
Les også: Milliardærer tar norsk asylbutikk til Europa
Skole bare tre dager
En nylig bosatt flyktning kommer innom kontoret på Kalvskinnet. Tefera Sebnat Amare fra Etiopia har bodd på asylmottak i fem år, men nå har han endelig kommet i gang med norskkurs. Dette er hans første møte med «Innsats»:
- Her kunne jeg ønske meg hjelp til å finne en praksisplass. Jeg driver med fotojournalistikk, sier etiopieren på engelsk.
En annen som bruker «Innsats»-senteret, er Semhar fra Eritrea, som kom gjennom familiegjenforening.
- Jeg har bare skole tre dager i uken, så resten av tiden vil jeg gjøre andre ting. Det kan de hjelpe meg med her, sier Semhar. Etter fem måneder i Norge kan hun allerede litt stotrende norsk.
Les også: Disse kommunene sier nei til flyktninger
Trenger også din hjelp
Søren Nielsen, som er med på å organisere «Innsats», sier han også trenger hjelp fra bedrifter og andre:
- Vi vil samarbeide med skoler, private bedrifter, sykehjem, barnehager … Vi trenger plasser der deltakerne kan komme fast for eksempel en dag i uken hvor de kan praktisere norsk og gjøre små oppgaver. Det er ingen formell praksisplass, bare et uforpliktende samarbeid, sier Nielsen.
Eksempler på små arbeidsoppgaver kan være å koke kaffe på en bedrift eller å vaske leketøy i en barnehage.
- Det viktigste er at man har noe tid til å praktisere språk, sier Nielsen.
- Ikke for å spare
Gjermund Ringsrød, som leder INN, sier de ikke har startet tiltaket for å spare penger, men blant annet for å få deltakerne raskere i aktivitet.
- Kan det være noen negative konsekvenser av å la flyktninger hjelpe flyktninger?
- Nei, det skjer under veiledning av våre ansatte. Vi kan jo ikke vite hva de snakker om når det foregår på andre språk, men vi tror det å snakke med en annen flyktning gir dem en realitetsorientering som vi kanskje ikke klarer å gi i like stor grad, sier Ringsrød.
Introduksjonsprogrammet varer i opptil to år og er obligatorisk for nybosatte flyktninger. De mottar ca. 14 000 kroner i måneden før skatt for å delta på programmet, som blant annet innebærer kurs i norsk, samfunnsfag og arbeidspraksis. Målet er å komme raskest mulig i jobb eller utdanning.
Les også: Regjeringen vil ta penger fra asylsøkere som skulker norsktimer
