Lørdag 25. mars kl. 10.50 gikk jeg forbi Travbanen bussholdeplass og så dette synet: På holdeplassen var det satt igjen en handlevogn. Videre passerte jeg en ny bussholdeplass ved Leangen og flere handlevogner var forlatt. Og på vei tilbake etter trening ser jeg en ny vogn i en trapp, mens en annen var kastet ut i veien.

LES OGSÅ: Av og til tenker jeg at det burde være en slags «førerkort» for å skaffe seg en hund.

Jeg ble så utrolig lei meg på vegne av byen vår. Bryr vi oss ikke? Man velger den enkleste løsningen, slipper vognene der og da og drar hjem og nyter resten av dagen med det nye IKEA-innkjøpet?

Jeg flyttet til Norge i 1991 og har bodd i Trondheim siden da, og denne byen betyr mye for meg og jeg bryr meg.

Jeg har ingen bil og har aldri hatt, jeg går eller jeg tar buss. Jeg legger merke til mye rundt omkring på mine turer rundt om i byen. På vei hjem fra trening sist lørdag blir mitt hjerte varmt av et nytt fantastisk syn.

Les også debattinnlegget: Jeg er så lei av at alle sier jeg må ta meg sammen. Tror dere virkelig jeg VIL være syk?!

Jeg ble rørt. Det er fremdeles lørdag 25. mars og klokka er 14.40. En ung gutt på ca. 20 år har plukket opp alle handlevognene, ca. 8–10 stykker og går med dem mot IKEA. Han drar dem helt alene. Det er litt av en omvei, og jeg måtte stoppe opp og fortelle ham hvor utrolig glad jeg ble for å se hva han gjorde.

Jeg kunne aldri ha klart dette alene da jeg har en hofteslitasje selv om jeg er bare 45 år. Men han var ung og sterk og litt av et forbilde.

Les også: Her er Kristines søppel

Tusen takk for at det finnes slike som DEG, da er det håp for byens fremtid. Flere, mange flere burde ha brydd seg. Mye mer. På en slik måte som denne unge mannen.

Med dette innlegget vil jeg sende en stor takk til denne unge mannen.