«Heimebane» viser oss nyansene: Slik famler samfunnet i møtet med #metoo.
Først ble #metoo avfeid som et naivt påfunn der mulighetene for faktisk endring virket små. Raskt ble det en farsott med opprop og artikler, som i sum fikk reelle konsekvenser. Underveis mente flere at det hele hadde «gått for langt». Det er fortsatt ulike oppfatninger om veien videre, men dette vet vi: Det finnes ingen vei tilbake.
Les også kommentaren «Hvor realistisk må det være?»
Kanskje slik «det moderne gjennombruddet» førte til en radikal endring i skandinavisk åndsliv på 1870-tallet, har #metoo endret måten vi tenker om kjønn, seksuell trakassering og maktforhold på. Og som litteraturkritikeren Georg Brandes mente at kunsten måtte «sette problemer under debatt», gjorde forrige ukes episode av NRK-serien «Heimebane» akkurat dette.
Episoden fungerte som en oppsummering av hele #metoo-fenomenet og de kvaler og dilemmaer som problematikken kommer med. Fortellingen var tydelig, men samtidig nyansert.
Om «Heimebane» går det an å si at Ane Dahl Torps trøndersk er svak. At fotballscenene er barnslige, omtrent sånn som sporten ble fremstilt i ungdomsbokserien «11 mann til angrep». Eller at Varg-supporterne synger på en altfor avansert sang.
Ungdomsopprør i FpU etter metoo-håndtering i moderpartiet
Karakteren er imidlertid gode: Både det psykisk plagede stortalentet Adrian Austnes, den fallerte stjerna Michael Ellingsen og den rettferdige kapteinen Eivind er lett å bli glad i. Kvinnerollene er ikke nødvendigvis bedre. Men de er faktiske roller, med karakterutvikling og historier som er bærende for hele «Heimebane»-universet.
Varg-trener Helena Mikkelsen står midt i det. I forrige serierunde ble hun antastet i skrittet av den sleske treneren for motstanderlaget Ålesund. Da hun reagerte med å dytte ham bort, ble hun utestengt i fire kamper. Skal hun gå ut med sannheten, selv om den ikke lar seg bevise av TV-bildene? Vil hun bli trodd?
LES SIGNERT: Det fins mye dårlig oppførsel som ikke er straffbar
Dilemmaene er flere – og de har ingen åpenbar fasit: Hennes posisjon som eliteserietrener gjør henne avhengig av respekt fra spillere, eiere, supportere og media. Kan hun risikere å bli oppfattet som et offer? Vil det å påpeke trakasseringen bli tolket som en styrke eller en svakhet?
Datteren Camilla står i en lignende situasjon: Da hun endelig får sjansen til å lage mat på Ulsteinviks fineste restaurant (en oppgave hun løser fint), blir hun invitert hjem til kokken for å ta en øl etterpå.
Hun avviser ham, men det får konsekvenser: Dagen derpå er kokken sur og klager på sausen hun lager. Skulle hun likevel ha takket ja – som en slags betaling for at hun fikk sjansen til å lage mat?
Samme kveld tar kokken henne på låret og stryker henne over ryggen. Camilla konfronterer ham, men dialogen som følger er ganske vond: Han beklager, men bortforklarer den fysiske kontakten med at han bare «er sånn» – og sier at hun uansett er for dårlig til å lage mat.
Slik mister Camilla plassen sin på kjøkkenet, selv om det ikke er uttalt at hennes avvisning av kokken er den faktiske årsaken. Hva tapte hun på avvisningen – og hva tjente hun på konfrontasjonen? Hadde hun for høye tanker om seg selv som kokk eller som seksuelt attraktiv? Eller ville hun vært feig om hun ikke sa ifra?
Hør Adresseavisens kommentatorer i podkasten OmAdressert
Skjevheten i maktforholdet mellom Camilla og kokken gjenspeiles i forholdet mellom den 38 år gamle fotballkjendisen Michael Ellingsen og ungjenta Sissel Renate. Her er det imidlertid hun som er den pågående kraften – i noe som utvikler seg til en seksuell relasjon.
Er hun et offer? Ellingsens kone, som riktignok bare kjenner til at jenta har sendt vågale bilder til ektemannen, virker å mene det. Da hun vil snakke med henne om sårbarhet og bekreftelsesbehov, nekter Sissel Renate å bli sett på som «et dyr som ligger og blør i veikanten»:
- Det e ikkje eg. Eg e Sissel Renate. Og eg e on fire. Så du kan bare gå og check yourself, sier hun, i det som antakelig er årets beste replikk på norsk fjernsyn.
Ellingsens kone feiler i sitt forsøk på å nærme seg situasjonen, samtidig som Sissel Renate er gjenkjennelig som menneske i måten hun forholder seg til relasjonen med Michael Ellingsen på: Hvem vil egentlig definere seg selv som utnyttet? Samtidig tvinges TV-seeren til å reflektere: Ligger det ikke et visst ansvar på Ellingsen her? Han er den voksne. Han kan holde seg unna.
«Heimebane» presenterer disse dilemmaene, som til sammen gjør #metoo forståelig, men også viser at problematikken er kompleks og vanskelig. Samfunnet famler fortsatt, fordi stiene må tråkkes opp på nytt.
Løsningen er ett steg av gangen, men det første er allerede tatt: Å sette problemer under debatt.