Det er snart ett år siden helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fikk overlevert rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn». En ekspertgruppe anbefaler der at regjeringen vurderer en tredje kjønnskategori for dem som ikke definerer seg selv som mann eller kvinne. Nepal, India, Tyskland, Australia og Danmark er noen land som allerede har en slik ordning.
– Jeg syns det er veldig frustrerende at en utredning av et alternativ til mann og kvinne ennå ikke er i gang, sier statsviter og transforsker Janneke van der Ros til NTB. Hun har forsket på temaet transpersoner og var medlem av ekspertgruppen.
Statsråd Høie sier at spørsmålet om tredje kjønnskategori ikke har vært et sentralt tema for ekspertgruppa og er heller ikke et spørsmål som er blitt politisk forankret.
– Regjeringen har ingen planer om å foreslå et lovverk som regulerer et tredje kjønn, sier Høie.
Mangler et valg
I mars skal endringer i loven om juridisk kjønnsskifte opp i Stortinget, endringer som blant annet vil medføre at personer som ønsker å bekrefte sin kjønnsidentitet juridisk kan gjøre det uten å måtte steriliseres først, slik praksis er i dag. Med bred støtte politisk, faglig og fra en rekke etater og interesseorganisasjoner regnes det som sikkert at Norge vil gjennomføre disse lovendringene.
Men de som føler seg plassert i feil kategori, vil bare kunne skifte fra mann til kvinne eller omvendt. Dermed er ikke problemet løst for dem som for eksempel føler seg både som kvinne og mann, dem som ikke føler seg som noen av delene og dem som ikke har entydig biologisk kjønn. Hvert år fødes rundt 20 barn med kjønnsorganer som er vanskelige å plassere i en av de to kategoriene i tokjønnsmodellen.
Jussprofessor Anne Hellum ved Universitetet i Oslo har ledet prosjektet «Kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og nasjonal rett», som tar utgangspunkt i situasjonen til disse menneskene:
– Jeg er i sterk tvil om en lov som kun godtar to kjønn lar seg forsvare i lys av loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som ble vedtatt i 2013, sier hun.
Konsekvenser
Et tredje alternativ vil medføre behov for praktiske endringer på svært mange nivåer i samfunnet, og ikke minst utfordrer det folks tankemønstre:
– Det er en skrekk og gru-holdningen i et samfunn der alt er organisert rundt tokjønnsmodellen. Atskilte garderober og toaletter, oppfatninger om hva som er naturlig for gutter og jenter. Men behovet for å kategorisere etter kjønn er egentlig ikke naturlig, det er kulturlig. En gang var kun heterofili sett som naturlig. Stillingsannonser var delt inn i manns- og kvinneyrker til langt ut på 1970-tallet. Vi har klart å kvitte oss med mye av det. Med det nye lovforslaget vil det bli mulig for transmenn å bli gravide og transkvinner å ha penis, noe som sikkert gir Ola og Kari nordmann litt hetta i begynnelsen, men det vil vi kunne venne oss til, sier kjønnsforsker van der Ros.
Hun minner om at det er et svært lite mindretall som faktisk vil benytte seg av muligheten for å krysse av X i passet og slippe å være definert som mann eller kvinne:
– Men for dem det gjelder er det utrolig viktig med en slik juridisk anerkjennelse og endelig få samsvar mellom kjønnsuttrykk og kjønn på førerkortet. Jeg vil si det slik: De er ikke født i feil kropp, de er født i feil samfunn, et samfunn som krever en viss oppførsel basert på kjønnsorgan.
