– Slik skaper vi monotone og fattig sansbare omgivelser. Vi mister kontrastene og variasjonsrikdommen vi trenger for god fysisk og psykisk helse.Det sier universitetslektor og interiørarkitekt Kine Angelo. Hun og professor Charles Alexander Booker jobber i Lys & Fargegruppen ved Institutt for byggekunst, form og farge ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU i Trondheim.
– Har nådd et kritisk punkt
Til Adresseavisen forteller de to at denne «forgråningsprosessen» har pågått siden midten av 1900-tallet og er blitt stadig mer merkbar de siste 20 årene.
– Den forgråningen vi nå ser, er resultat av mange, sammensatte faktorer, og man kan ofte spekulere rundt årsakene. Det er en selvforsterkende prosess, som nå synes å ha nådd et kritisk punkt, sier professor Booker.
– Problemet er ikke hovedsakelig det grå, hvite og sorte i seg selv, men at vi skaper monotone og fattig sansbare omgivelser. Vi mister kontrastene og variasjonsrikdommen vi trenger for god fysisk og psykisk helse, sier Kine Angelo.
– Burde ikke dagens enkle tilgang til talløse fargevarianter egentlig ha resultert i et større spekter av kulørtoner og nyanser enn før?
– Det skulle man tro, men vi ser altså bevis på det motsatte. En årsak kan være at mange synes at farge er vanskelig og risikabelt. Men gråskalaen blir harmonisk vellykket av seg selv, med økonomisk lavrisiko og gjengs sosial aksept.
Maler over god kunnskap
Angelo og Booker mener at vi gjennom slike valg også maler over eller visker ut mye god kunnskap.
– Kromatiske farger tillegges gjerne personlige preferanser og emosjonelle egenskaper. God fargesetting krever kompetanse som viser forståelse for den kulturelle, historiske og miljømessige kontekst, uansett om det er snakk om gamle eller nye bygninger, sier Angelo.
– Styrt av eiendomsutviklere
Charles Alexander Booker peker på at endringer i bomønster, med hyppigere eierskifter også har ført til at hvitt/gråskala farger er blitt en billett til enklere boligomsetning.
– Våre visuelle miljøer fargesettes i stor grad av eiendomsutviklere som anser farger som en utgiftspost og tidkrevende prosess, på grunn av manglende kompetanse generelt sett, sier han.
Mer og mer over hele landet
Kine Angelo viser til en uttalelse av Lisbeth Larsen, som er fargesjef i Jotun, ga i et intervju med NRK i fjor høst. Der fortalte Larsen at Jotun alene selger seks millioner liter maling i året, og at det blir mer og mer grått over hele landet.
– Mye, mye mer enn tidligere – og da spesielt i den mørke enden av skalaen. Den ser vi har kommet mye sterkere inn, sa Lisbeth Larsen blant annet.
Press også fra kleskoder
Angelo trekker også paralleller til kleskoder: Man risikerer ikke de store sosiale feiltrinn om man velger den grå dressen eller «den lille sorte» til festen.
– Trender og mote er i stor grad styrt av farger, og signaliserer at farge fort blir umoderne. De siste årene har grått også blitt tydelig mer fremtredende i kleskolleksjonene, sier hun.
Teknologi og økonomi
De to ekspertene mener opptakten til forgråningsprosessen mest sannsynlig kan spores tilbake til teknologi og økonomi: Teknologiske nyvinninger og nødvendigheten av en rask og billig gjenreisnings-arkitektur.
– Syntetiske pigmenter og heldekkende malingstyper er viktige teknologiske nyvinninger i dette bildet. Syntetisk maling gjorde farger til allemannseie. Maling var ikke lenger styrt/regulert av økonomi og tilgjengelighet, sier Charles Alexander Booker.
Det førte i sin tur til svekket status for malermestere og videre til kompetansenedbygging.
– En annen kritisk faktor for endring av eldre fargesterke bygninger, forsvant da heldekkende hvit maling ble lansert for 15–20 år siden, sier Angelo.
Før dette var det for dyrt og tidkrevende å male over for eksempel de røde bygningene, siden det måtte opp til fire-fem strøk for å få et hvitt resultat.
– Nå ble dette mulig ved to strøk maling, og dermed likestilt normal oppussing/vedlikehold. For enkelhetens skyld ble dessuten fargevariasjon i bygningsdetaljer hovedsakelig skalert ned til to farger, sier Angelo.
En høy «visuell pris»
– Når man maler over eldre bygninger uten den samme artikuleringen, tar man bort dette virkemidlet, og vi forflater synsbildet. Virkningen blir som å skifte fra tre- til todimensjonale bilder, sier Kine Angelo.
Sett i historisk sammenheng mener de to ekspertene at denne utviklingen har hatt en høy, «visuell pris». Farger ble brukt for å skape en helhet i bygningsmassen, artikulere bygninger og bygningsdetaljer, og for å fremheve eller skjule, skape dybde, forminske eller forhøye.
– Vi har utviklet fargesyn for overlevelse gjennom et økt informasjonsaspekt fra våre omgivelser. Vi trenger kontraster for å se, orientere oss, bedømme avstand, skjelne mellom bakgrunn og objekt og så videre, sier Booker.
– Maler oss gråvær
Fargesyn krever godt dagslys, mens vi i lav belysning kun ser gråtoner og kontrastene viskes ut. Overskyet vær drar i samme retning, ved å diffusere lyset og viske ut de skyggekontrastene som hjelper oss å modellere omgivelsene.
– Fargevariasjonen har her vært med på å forsterke et godt synsfelt, men nå er vi i ferd med å male oss vintermørke og gråværsdager, sier Charles Alexander Booker.
Mulig vendepunkt
– Økt oppmerksomhet rundt den tiltagende forgråningen av våre omgivelser kan har ført til at vi nå kan ha nådd et vendepunkt.
Det svarer universitetslektor og arkitekt Kine Angelo ved NTNU, på Adresseavisens spørsmål om hvordan hun tror utviklingen kommer til å gå videre.
– Fokus i media, med kritikk av grå og triste offentlige miljøer, har i de siste årene gjerne kommet på vårparten. Det skjer, til tross for at vi dag går inn i den lyse årstiden og markene blir grønne. Men det er faktisk da vi gjerne oppdager at vi er i ferd med å skape omgivelser som er like grå og triste som den vinteren vi går ut av, sier hun.
Bryter opp gateløp
Hun mener at problemet ikke først og fremst er at spredte hus i randsonen rundt byer og tettsteder er grå, men at det oppstår når de grå husene kommer etter hverandre og bryter opp gateløp og «kvartalsstrukturer».
– Hvilke virkemidler kan du se for deg for å sikre en bedre variasjonsrikdom?
– Kanskje kunne man innføre en ordning der huseierne står fritt til å velge farge, så lenge fargen ikke er den samme som naboen har brukt på sitt hus?
Hun nevner at et annet alternativ kan tenkes å være en løsning med fritt fargevalg innenfor en viss kulør- eller nyanseskala for å sikre et steds typiske fargeidentitet.
– På den annen side kan fritt fargevalg også oppfattes som usikkert og vanskelig ved for lite veiledning og retningslinjer, legger hun til.
Økende interesse
Angelo sier at den økte oppmerksomheten rundt dette temaet de siste årene har ført til at Lys & Fargegruppen ved Institutt for byggekunst, form og farge, nå merker stor interesse både fra arkitekter, borettslag og privatpersoner når det gjelder fargesetting av fasader.
–Eksempelvis har vi en forespørsel fra 126 beboere i et etablert borettslag, hvor bygningsmassen per i dag hovedsakelig er hvit. Nå ønsker de en fargeplan og flere farger, sier Kine Angelo.
Hun forteller at også studentene ved hennes fakultet viser økende interesse for mer kunnskap om farger i arkitektonisk sammenheng. Til høsten skal f.eks. to diplomstudenter arbeide med fargeproblematikk ved Institutt for byggekunst, form og farge.