På 70-tallet var Saint-Etienne fyrtårnet i fransk fotball. De grønne fra gruvebyen ble hele landets kjæledegger da de som første franske lag, etablerte seg i Europatoppen. Mye takket være en genial trener. Saint-Etiennes storhetstid minner ikke så lite om Rosenborgs 20 år senere.

Akkurat som Rosenborg spilte Saint-Etienne sjarmerende angrepsfotball og samlet hele nasjonen foran tv-skjermen når de spilte i Europa-cupen. Laget fra perioden 1973 – 1977 er kåret til tidenes beste i fransk fotball. Høydepunktet kom i 1976 da de spilte finale i Europacupen mot Bayern Munchen. Saint-Etienne misbrukte utallige sjanser og hadde fortjent bedre enn å tape 0-1 den kvelden i Glasgow. Supporterne reiste gråtende hjem.

På merkelig vis har populariteten fra den tid satt seg fast. Fortsatt er Les Verts (de grønne) populære gjester med solid støtte uansett hvor de spiller i Frankrike. Bjørn Tore Kvarme kjente på den ekstra supporterstøtten da han spilte 53 kamper for klubben i tiden fra 1999 til 2001. Slik er det også når Rosenborg reiser rundt i Norge. Med kombinasjonene av gnistrende angrepsfotball og strålende resultater knyttet RBK noen bånd på 90-tallet som ikke brytes så lett.

Med sine ti seriemesterskap er Saint-Etienne fortsatt den mestvinnende klubben i Frankrike. Men storhetstiden kommer neppe tilbake. Den vil aldri få ressurser til å konkurrere med PSG, Lyon, Marseille og Bordeaux. Det svir at naboklubben Lyon, som ligger bare en time unna, har blitt storebror også i fotball.

Byen Saint-Etienne ble bygget opp på industri og gruvedrift. Nå er mye av industrien nedlagt og gruvene stengt. Selv om økonomien er skral, er befolkningens entusiasme for klubben sin like sterk. Hjemmebanen som går under navnet Kjelen fordi stadion koker, eller Det grønne helvete, har en magisk stemning når Les Verts byr motstanderen opp til dans.

Etter storhetsperioden på 70-tallet kom et nytt oppsving med Michel Platini inn på 80-tallet. Med den nåværende Uefa-presidenten som spiss vant de det tiende og siste seriemesterskapet i 1981. Siden den tid har klubben rykket ned tre ganger, men er nå oppe og puster de rike klubbene i nakken, noe de siste sesongers europaligaspill er et resultat av. Det er egentlig en prestasjon langt i overkant av hva man kan forvente av en klubb fra en fattig småby på størrelse med Trondheim.

Årlig må Saint-Etienne erstatte sine beste spillere, slik Rosenborg også blir tvunget til. I 2013 gikk Pierre Aubameyang til Borussia Dortmund. I år gikk Max Gradel og Franck Tabanou til Premier League. Saint-Etienne er reduserte til en klubb som må selge sine beste for å overleve.

Mange store franske spillere har båret den grønne drakten. Laurent Blanc, Dominique Rocheteau, Jacques Santini og Herve Revelli er betydningsfulle navn i fransk fotball.

Det er ingen slike i dagens lag, men de kompenserer med å utgjøre et godt kollektiv. Akkurat som Rosenborg.