Det sa leder i Trondheim Ap, Hanne Moe Bjørnbet i sin 1.mai-tale hvor hun hedret de døde på Utøya og regjeringskvartalet.

Ny tradisjon

Etter kransnedleggelser og taler på de vanlige stedene i byen ble det rett før klokka 12.00 innført en ny tradisjon i Trondheim. For første gang ble 1. mai brukt til å minne ofrene fra 22.juli.

Tordenskioldsparken, som er minnestedet for 22. juli, var full av alvorstunge folk, store og små.

Både leder i AUF i Trondheim, Mathea Pedersen og leder i Trondheim Ap, Hanne Moe Bjørnbet brukte sine minutter til å minne om at vi aldri må glemme det som skjedde den tragiske fredagen for snart seks år siden.

- Rart å kalle den historie

- I dag skal vi markere en hendelse som er kanskje den mest dramatiske så lenge arbeiderbevegelsen har eksistert, og den er så nært i tid, at det føles rart å kalle den historie.

Og for veldig mange, så er det ikke historie. Unge mennesker lever, og må leve resten av sine liv, med fysiske og psykiske spor. Foreldre og søsken, besteforeldre, kjærester og venner bærer på et savn hver eneste dag, som de kommer til å bære resten av livet, sa Bjørnbet.

- Annerledes

Gjennom sine år som politisk aktiv har hun holdt taler og lagt ned krans til minne om de hun kalte gamle helter, som blant andre Martin Tranmæl og Johan Nygaardsvold. Men i år ble det annerledes.

- Nå skal vi minnes folk som mange av oss kjempet politiske kamper med. Folk vi kjente og var glad i. Det er uvirkelig, å skulle hedre folk fra vår egen generasjon, som ble drept for de verdiene vi står for, det som vi feirer i dag. Åtte mennesker i regjeringskvartalet. 69 på Utøya. Fem engasjerte, unge AUF'ere og fagforeningsfolk fra vårt fylke.  Alle har de et lys i vannet her. Vi skal alltid minnes hver og en av dem. Men like viktig er det å minnes hvorfor de ble tatt fra oss, sa hun.

«Ikke sånn terror»

Hun fortalte at mange norske journalister i forbindelse med terroren i Stockholm spurte om det kan skje her, og at det gjør henne bekymret og urolig.

- Den har allerede vært her. Nådeløs, brutal og målrettet, på en måtee som savner sidestykke. Det er knapt til å tro, at det er mulig å bli så historieløs om hendelser som er så nært i tid at de knapt kan kalles historie. Seks år etter et angrep som var både ekstremt voldelig og gjennomført ideologisk, så får man seg til å stille spørsmålet: «kan terroren komme til Norge?», sa hun.

Men det er ikke fordi hun tror at noen har glemt 22. juli. Men fordi hun frykter at noen underbevisst tenker at «det var jo ikke sånn terror».

- Som om det er gjerningsmannens religion, etnisitet og ideologi som definerer terror, ikke handlingen i seg selv. Vi kjenner igjen mønsteret fra andre land. Når terroristen er såkalt en av oss, ja da er det merkomfortabelt å isolere det til å være en enkeltperson, en kriminell handling. Det er lettere å putte andre i grupper og sette merkelapp på. Det bekymrer meg også at 22. juli defineres bort fra terrorbegrepet, og betegnes som nasjonal katastrofe, nærmest en ulykke. 22. juli var politisk motivert terror, sa hun.

Leder i AUF i Trondheim, Mathea Pedersen og leder i Trondheim Ap, Hanne Moe Bjørnbet (t.h.) minnet Utøya-ofrene. Foto: Christine Schefte

- Utplukka mål

Og understreket at ungdommene på Utøya ikke var tilfeldige ofre, men nøye utplukka mål som sto for en politikk som ifølge gjerningsmannen var landsforræderi.

- Når man sprenger regjeringskvartalet, og myrder politisk aktiv ungdom på ideologisk grunnlag, ja da er det terrorisme, uansett hvilken ideologi hatet og volden har sitt utspring i, sa hun.

Bjørnbet refererte til det generalsekretær i AUF i 2011 sa under Aps landsmøte for en drøy uke siden.

I samtale med en skoleklasse ble hun spurt hva hun tenkte da hun ble evakuert fra Utøya.

- Hun svarte at hun hadde tenkt at om gjerningsmannen har innvandrerbakgrunn så er Norge et helt annet land i morgen. 100 tolvåringer hadde sittet foran henne, og nikket. De forsto hva hun mente. Jeg tror vi alle forstår det, sa Bjørnbet.

- Vårt viktigste oppdrag

Hun sa også at hatet og ideologien som motiverte gjerningsmannen den dagen ikke er noe unikt.

- For mange på venstresida oppleves nærmest dagligdagse trusler med den samme ideologiske tonen. Hatet mot det flerkulturelle samfunnet, mot kvinner, homofile og sosialdemokrater deler han med mange, det lever og blomstrer åpent på nettet hver eneste dag, sa hun, og minnet om den høyrepopulistiske fremmarsjen i Europa.

Og avsluttet med det hun mener er vår generasjons viktigste oppdrag:

- Å skape et samfunn hvor alle har de samme mulighetene, uavhengig av økonomi, uavhengig av hvem man er. Klarer vi det, hindrer vi også hatet og ekstremismen i å vokse, sa hun.

Det røde flagget på plass i Tordenskioldsparken. Foto: Christine Scehfte