«Baby Driver» er fartsfylt og stilig action og røff underholdning. Filmen er velgjort, med en god og original hovedperson. Så stilig og musikalsk at det langt på vei overskygger at mye av handling og bipersoner fortoner seg som klisjeer og pastisjer.
Pitchingen, eller beskrivelsen av filmen før produksjon, kunne ha vært: «Drive» møter «Reservoir Dogs» og «Ocean's Eleven» i «La La Land». Den britiske regissøren Edgar Wright har siden gjennombruddet med pub-zombie-komedien «Shaun Of The Dead» (2004) vist seg som dyktig dyrker av underholdende sjangerfilm.
De beste scenene i «Baby Driver» overgår alt han har gjort tidligere, gjennom musikalsk actionfilmfortelling. Det er særlig bruken av musikk og Ansel Elgort i hovedrollen som fluktbilsjåfør Baby som løfter filmen over dyktig Tarantino-pastisj.
Filmatisk er det særdeles effektivt at ranssjåføren som ser ut som en guttunge, har tinnitus, knapt snakker, og nesten alltid har musikk på øret. Det gir en av årets beste åpningsscener på film, med heftig action som nesten fortoner seg som en musikal, til fabelaktig bruk av Jon Spencer Blues Explotions «Bellbottoms».
Åpningsscenen er som snytt ut av regissør Wrights musikkvideo fra 2003 for Mint Royales «Blue Song». Bare enda bedre gjennomført, til enda bedre musikk. Første del av filmen ser ut og låter nesten som en musikal. Pop og rock brukes grovt sett for mye til å sprite opp film, men her er bruken så eklektisk og filmatisk raffinert at det blir filmens beste kort og største særpreg.
Musikkbruken, fra Queen og Commodores til The Damned, samt lekne filmreferanser fra start til mål, gjør «Baby Driver» til særdeles velregissert actionunderholdning. Manus og typetegning i birollene er mer klisjépreget enn bare godt er og ikke helt i Tarantino-klasse. Jon Hamm blir mer irriterende enn god som brutal raner og viser nok en gang vansker utenfor «Mad Men»-rammen.
«Baby Driver» er ikke fullt så god som hypen fra USA vil ha det til, men som actionfilm om ran, bilkjøring og et ungt par i kjærlighet og musikk, er den musikalsk actionfilm på høyt nivå. Med noen av de beste scenene i sjangeren vi får se i år.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG