Matoma, Highasakite, Broen, Rytmeklubben, Bendik, Snøskred, Triosphere, Blomst, Frøder.
Bare noen av navnene med fellesnevneren at de, eller medlemmer derfra, har studert Musikkteknologi ved NTNU. Et studium som kun har eksistert på denne siden av millenniumsskiftet, men som i løpet av denne korte tiden har satt sitt klare preg på Trondheim som musikkby. I stedet for en by med sterkt jazz- og rockmiljø, med lite midt imellom, er Trondheim i dag en by som utmerker seg med mange sjangeroverskridende prosjekt og et åpent musikalsk sinnelag.
- Sammen med Jazzlinja bidrar Musikkteknologi til å gi en bredde, en spennvidde og et interessant musikkmiljø. Og det er helt greit å være både sær og streit musikalsk, sier Silje Halstensen, alias Bendik. Hun er blant de toneangivende unge popartistene i Norge og tidligere student ved Musikkteknologi (MusTek). Hun forteller at kunnskap og erfaring fra studiet har gitt henne selvsikkerhet i studio og på lydsjekk. I dag, som artist på heltid, er det et valg hun ikke angrer på.
- Ikke minst tror jeg ressursene som fins på MusTek er viktige for å jobbe fritt og aktivt under studiet. At vi hadde muligheten til å spille inn låter selv, mikse dem selv og være i studio døgnet rundt uten å timebetale, få prøve og feile mest mulig i tre år, mener Halstensen.
- I Trondheim opplevde jeg mye for første gang
Ingen «produsentskole»
- Det er ikke 25 musikkprodusenter som kommer ut av studiet, men ved hjelp av ressursene er det alltid noen som blir nettopp dét – og som vi nå ser er det mange som driver med musikken på fulltid, skaper nye sjangre og gjør det bra nasjonalt og internasjonalt, påpeker hun.
- Musikkteknologi er definitivt en trend, og det popper opp mange mer kommersielt rettede studier, forteller førsteamanuensis og studieprogramleder Andreas Bergsland. Han sier at det finnes flere studium i musikkteknologi i Norge, men ingen andre har et helt løp med både bachelor og masterstudier.
- NTNU er en talentfabrikk
-De fleste andre er produksjonsrettet, ment for dem som vil lære å lage pop-beats i studio. Det lærer man også hos oss, men vi har en mye bredere pakke, sier Bergsland.
Skaper rom for dypdykk
Det første årsstudiet i musikkteknologi startet opp i 2001 med ti studenter. Bachelorstudiet startet i 2003, og masterstudiet i 2005. Hvert år tas det opp 25 bachelor- og fem masterstudenter, og det er stor rift om studieplassene.
Nå vil flere studere det samme som Matoma
Mange av studentene er «tradisjonelle» musikere som tar studiet for å lære seg teknologiske verktøy, en stadig mer nødvendig ferdighet. I en tid der de teknologiske produksjonsmidlene innen musikken er blitt billigere og mer tilgjengelig, kommer også et behov for å lære. Men Bergsland forklarer at studiet er et produkt av flere fagmiljøer og fagtradisjoner.
- MusTek-studiet har elementer både fra utøvende musikkutdanning, humaniora og ingeniørfag. Undervisningsformen henter også element fra alle disse retningene, sier Bergsland.
- En viktig visjon for oss er åpne studentenes ører for musikk og lyder som er fremmede for dem. Vise fram det eksperimentelle, gi rike erfaringer og impulser de kan ta med videre i det de gjør, og skape rom for å gå i dybden og dykke ned i spesialinteresser, sier han.
Mer enn en konkurrent til Jazzlinja, mener Bergsland at de to retningene komplementerer hverandre. Jazz- og MusTek-studentene har flere møtepunkt gjennom studiet, og søker naturlig sammen. Vektlegging av lytteferdigheter og hørelære har de til felles. Og veiene videre er mange. Bergsland forteller at studenter fra MusTek er blitt alt fra artister og lydkunstnere til akustikk-konsulenter, lærere, ingeniører og lydleggere for film og spill.
Tale som musikk
For om du tror gangene er fulle av kommende Matomaer med popstjerneambisjoner, er virkeligheten langt mer variert – og akademisk. For det forskes selvsagt også. Inne på et kontor finner vi Daniel Formo, kunststipendiat ved Institutt for musikk og for den som følger jazzmiljøet i byen, kjent fra konstellasjoner som Kobert, Solid! og Trondheim Jazzorkester. Omgitt av noe som for et utrent øye ser ut som et salig kaos av kabler, knotter, bokser - og tradisjonelle instrumenter.
- Jeg holder på å bygge et instrument som skal gjøre musikk av tale, på direkten. Tanken er å utforske forholdet mellom talespråk og improvisert musikk, sier Formo, og skrur på en knapp som setter i gang et radioopptak. For hver ting som sies verbalt, utløses et musikalsk motsvar gjennom programmerte mekanismer.
- Er det fellestrekk mellom tale og musikk? Hvor ligger det musikalske i talen vår, er det mulig å skape en dialog, spør Formo – i dette prosjektet både utøver, programmerer og instrumentbygger.
Valgte bort Jazzlinja
Ada Mathea Hoel (24 år fra Oslo) og Frida Blomberg Håvardstun (24 fra Grimstad) utgjør duoen Frõ, som kommer med EP om ikke lenge. En utgivelse de selvsagt spiller inn og produserer selv. Begge kom til studiet med bakgrunn fra jazz og annen improvisert musikk. Hoel forteller at hun ønsket å bli mer uavhengig og bruke elektroniske elementer i større grad. Håvardstun hadde venner på Jazzlinja og ønsket seg til Trondheim, men valgte bevisst bort jazzlinja til fordel for Musikkteknologi.
- I klassen på MusTek finner du folk som er helt annerledes enn deg selv, og denne blandingen er veldig fin. Om man trenger kompetanse man ikke har selv, er det bare å spørre – noe som gir store muligheter til å være spontan, forklarer hun.
Duoen mener Trondheim har en spennende og aktiv undergrunnsscene.
- Selv om det kanskje er mye friimprovisasjon og litt for lite elektronisk musikk for vår smak. Klubbene som frontet den elektroniske musikken er lagt ned, og vi savner dem. Når det er sagt, vi føler at det er få ting som ikke er lov her i byen. Den eksperimentelle scenen er veldig åpen, inkluderende og godt kuratert, mener de.