En svane bretter ut vingene og lander lydløst, ikke langt fra kampflybasen på Ørlandet. Noen minutter senere tar et F35 jagerfly av fra rullebanen og går til værs med et drønn.
Jarle Albrigtsen ser flyet bli en svart prikk, og tar en titt på beitemarka han pleide å leie rundt 300 meter fra flystripa.
– Jeg ville ikke utsette dyra for støyen, derfor sluttet jeg med drifta sier han.
På oppfordring fra Adresseavisen deler han sitt syn på saken.
Til sammen skal Norge kjøpe 52 nye kampfly, noen av dem er allerede i bruk på Ørlandet.
Vil ha egen varslingstjeneste for bønder
– Flystøyen går ikke overens med å ha dyr på beite. Sauene blir lettskremte, nervøse og utvilsomt hørselsskadde, hevder den tidligere deltidsbonden.
– Vil trolig gå bra med riktig tilpasning
Forskere har derimot kommet til en annen konklusjon.
Inger Lise Andersen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, forsket på saubesetningen Albrigtsen hadde. Dette som en del av et større forskningsprosjekt om støy og dyrevelferd.
Føler seg lurt av Forsvarsbygg
– Jeg fant overhodet ingen effekt på sauene, forteller Andersen.
Hun sier at vi må vente på resultatene vi får fra undersøkelser med F-35, før noe kan sies sikkert.
– Men det er sannsynlig at det vil gå helt fint å ha dyr på beite med en viss tilpasning.
Verst for uvante kalver
Sterke fryktreaksjoner hos kalver, men få reaksjoner hos voksne dyr – det er noen av resultatene i en delrapport fra høsten 2017.
Det står videre at konsekvensene også kan gjelde for lam i rød støysone. Men, arbeidet slår også fast at det «ikke ble registrert adferdsendringer hos voksne sauer i forbindelse med flyaktivitet».
Forskeren beskriver flere tiltak for dyr i rød sone som kan lette belastningen på dyrene. Eksempler er støyisolerte fjøs, å legge beiteperioder til tidspunkt med mindre støybelastning.
– Det er en idé å plassere innhegningene til kalver som viser frykt, i nærheten av voksne dyr, tilføyer Andersen.
Albrigtsens exit problematisk for sauestudiene
Det blåser kald vind på Ørlandet under synfaringen, men Albrigtsens karakteristikk av forskningen er kjøligere enn vinden:
– Jeg synes arbeidet virket amatørmessig.
Ankepunktene han trekker frem er at det bare ble brukt to fly under forsøkene, og da av typen F-16.
Albrigtsen stiller også spørsmål ved at det ble brukt mobiltelefoner til å ta opp videoer i prosjektet.
– Hadde det ikke vært bedre å sette opp stasjonære kamera og filme dyra uten folk til stede, undres han.
– Videoene var bare et krydder i forskningsmaterialet. Direkte observasjon og registrering av dyrenes adferd var det viktige, svarer Andersen til Adresseavisen, og slår fast at de vet hva de driver med.
Hun synes det er synd at Albrigtsen har sluttet med sau.
– Det er viktig å sammenligne undersøkelsene med F-16 med de vi skal gjøre som inkluderer F-35 som kommer til sommeren.
Albrigtsen sier at han vurderer å starte opp igjen, men at han da i så fall legger ansvaret over på myndigheter og forskere.