Å reise med tog er ren luksus. Men hvordan kan toget «integreres sterkere i byens kollektivtilbud»?
En vellykket togreise slår alle andre reisemåter. Ofte fylles jeg av ren lykkefølelse når jeg flyter gjennom landskapet og kan sitte og lese, tenke og slappe av. Bil er slitsomt, buss er klaustrofobisk, fly er like innestengt, med tusen trege prosedyrer i tillegg.
Ok, tenker du, kanskje litt mer nøkternt, toget er helt greit når du verken skal reise veldig langt eller veldig kort. Og vel å merke, når det er i rute og ikke er stappfullt. Trondheim–Steinkjer eller Trondheim–Værnes er perfekte distanser for tog, men funker det også som en slags bybane?
Den siste uken har Høyres Michael Momyr iherdig forsøkt å løfte toget inn i diskusjonen om hva slags kollektivtilbud Trondheim skal ha. Han mener at vi, i iveren etter å få på plass en god superbussløsning, ikke må glemme at skinnegangen ligger der, og at det er fornuftig å utnytte den bedre. I torsdagens bystyremøte leverte han en interpellasjon om dette. SVs Ottar Michelsen hengte seg på og argumenterte for at Trondheim også bør børste støvet av planene om å bygge bybane.
Verken Momyr eller Michelsen møtte direkte motbør i bystyret. Likevel ble det levert mange «ja, men». De viktigste forutsetningene, som Momyr også tar opp, er at satsing på lokaltog krever hyppigere avganger, flere stoppesteder og bedre materiell. Det betyr investeringer i milliardklassen til elektrifisering, krysningsspor og nye togsett. Det igjen forutsetter at staten er med og betaler.
LES OGSÅ: Slik kan toget bli en ny bybane
Momyrs forslag til vedtak fikk ikke flertall, men selve visjonen om jernbanesatsing som en del av kollektivtilbudet, ble langt på vei ivaretatt i forslaget fra Jon Gunnes (V) som alle unntatt Frp stemte for. Her blir det slått fast at elektrifisering av hele Trønderbanen bør prioriteres. Det er da også det mest fremtidsrettede, men sitter nok langt inne hos statlige myndigheter som også skal bruke penger på vei.
Så fort debatten handler om bybane, blir temperaturen straks litt høyere. Bybane er omtrent det samme som trikk, og trikk har vært et traumatisk tema i trondheimspolitikken, i alle fall for dem som husker 80-tallet.
Kaldt vann i blodet på bybaneentusiastene i bystyret kom fra Geirmund Lykke (KrF). Han pekte på at når superbussen skal være «fossilfri», er det vanskelig å se hva merverdien med å reise med bybane istedenfor buss egentlig er. Michelsen svarte med å vise til «skinneeffekten» og mente at en bane utløser investeringslyst langs traseen. For meg handler nok skinneeffekten om noe mer udefinerbart. Når jeg er i Oslo, tar jeg mye heller trikk enn buss. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det som går på skinner, scorer mye høyere på euforiskalaen.
Jeg skal innrømme at ikke hver eneste togtur er ren nytelse. Sist jeg reiste fra Steinkjer ble torget overfylt allerede fra Verdal. Har ikke NSB flere vogner på en avgang som sannsynligvis er like full nesten hver dag? Og hvis jeg hadde bodd på Ranheim, ville jeg nok blitt temmelig frustrert over at toget stopper for å vente (for nte gang) på motgående tog, men uten å slippe av passasjerer.
Nettopp slike ting er det Momyr og resten av Trondheim bystyre ønsker å få gjort noe med, selv om partiene har litt ulik tilnærming. Nesten alle elsker toget, i alle fall nok til å erkjenne at det er fornuftig å satse mer på skinnegående transport. Det er klimavennlig og effektivt, om enn kostbart å bygge ut.
Jernbanen har utvilsomt et stort potensial, særlig mellom Trondheim, Stjørdal og Steinkjer og ikke minst som flytog til Værnes. Målet må være at Trønderbanens årlige trafikk mangedobles, den kan bli en livsnerve i det forenede Trøndelag. Med bebudede bompengesatser på E6 nordover, blir det enda lettere å velge tog fremfor bil.
Derimot er det et mer åpent spørsmål om det blir mulig å få tog og bybane til å spille en vesentlig rolle i Trondheims kollektivtrafikk. Hvis det må brukes uforholdsmessig mye penger for å nå relativt få passasjerer, kan det bli vanskelig. Men for oss som er tog-, bane- og trikkelskere, er svaret enkelt: La det gå på skinner.