Da avisen Aamulehti i Finland nylig i en lederartikkel erklærte at avisen heretter vil bruke kjønnsnøytrale titler i sine tekster, vakte dette en følelsesladet oppstandelse på sosiale medier.

Fylkesmann, rådmann, embetsmann, lensmann og formann er eksempel på kjønnsdiskriminerende yrkestitler og tillitsverv. De fleste lesere tar slike titler for gitt og tenker lite på hvor bestemmende språket er.

Språket er ikke nøytralt. Medier, i tillegg til informasjon og nyheter, formidler også verdier og følelser. Språket kan avspeile, befeste og forsterke kjønnsdiskriminering i samfunnet.

Les Adresseavisens leder: Feil politikk å redusere fedrekvoten

Da avisen Aamulehti i Finland nylig i en lederartikkel erklærte at avisen heretter vil bruke kjønnsnøytrale titler i sine tekster, vakte dette en følelsesladet oppstandelse på sosiale medier.

Spesielt eldre menn tok i bruk de kjente hersketeknikkene – latterliggjøring og bagatellisering, mens yngre lesere så det positive i nøytralisering av titlene.

Les også: Jeg er invitert på jentelunsj, jentetur, jentefrokost - og for meg blir det et steg tilbake. Vi tar ikke jentelunsj kl. 12, vi tar lunsj

Avisen hadde plukket ut en liste over kjønnsdiskriminerende titler og tillitsverv fra offentlige registre, lovgivning og idrett. Listen ble lang: Av 1600 titler endte 1400 med en -mann.

På den andre siden var det også mannsdiskriminerende eksempler, slike som helsesøster eller flyvertinne. Avisen tilkalte hjelp fra publikum og inviterte til dugnad ved å opprette en Excel-fil på nettet, der leserne kunne foreslå nøytrale alternativer til erstatning for kjønnede yrkestitler og verv.

Aamulehti påpekte at språket har en maktdimensjon, det leder tenkningen til en uønsket retning ved å hinte om at et bestemt yrke eller tillitsverv er reservert for menn – eller for kvinner for den saks skyld.

Videre søker avisen å fjerne skjult kjønnsdiskriminering i tekstene ved å unngå uttrykk som «guttefotball» og «jentefotball» der det ikke strengt tatt er nødvendig.

Nyheter fra idrettsarrangementene har mye skjult kjønnsdiskriminering i språket som: «Ada Hegerberg kjempet som en mann». Men da hun agerte «som en mann» i forhold til det mannsdominerte Norges Fotballforbund, ble det bråk.

Les også kronikken: Manglende åpenhet rundt pasientskader kan medføre at feil skjules

Arbeidet for å endre kjønnsdiskriminerende språkbruk var en av fanesakene i likestillingskampen allerede på 1970-tallet. Det ble da satt søkelyset på hvordan språket medvirker til å bevare og befeste et skjevt kjønnsrollemønster.

Likestillingsforkjempere ble møtt med latterliggjøring og sterke negative reaksjoner. Utvikling av språket har gått tregere sammenlignet med mange andre – og med rette viktigere – forhold i likestillingskampen. Likestillingsombudet i Norge har også påpekt den mannlige dominansen i titler og ønsker å finne nøytrale erstattere.

Språket er likevel i bevegelse: ingen heter lenger kontordame eller lærerinne. Titler forteller hvem vi vil identifisere oss med og presentere oss som. Derfor er det vanskelig å friste unge menn til å studere for å bli helsesøstre eller jordmødre.

Opptatt av debatt? Les også: De 500 elevene på Sjetne skole er blitt brikker i et uverdig svarteperspill

Mila Engbergs lingvistiske doktoravhandling i Finland fra 2016 viser hvordan en mannlig posisjon er en norm, en prototyp. Språklig mannsdominans i titler er ideologisk basert; den maskuline kategorien vurderes å være mer betydningsfull og verdifull enn den feminine kategorien som ses som mindre viktig.

Mannens stilling i samfunnet oppfattes som normen, et allmenngyldig menneske, mens kvinnen er et mindreverdig avvik fra normen. Vurdering av en kvinne i en stilling med –mann som endelse oppleves som en heder, mens en mann i en stilling med kvinnelig kategori oppleves som en nedgradering, ifølge Engberg.

For eksempel handler statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen «som en mann», men mediene skrev ikke at forhenværende statsminister Jens Stoltenberg «arbeidet som en kvinne».

Som et tankeeksperiment foreslår Engberg også å erstatte –mann endelse med –kvinne. Hvordan høres for eksempel Fylkeskvinnen i Trøndelag eller Rådkvinnen i Trondheim ut? Ville menn søke slike stillinger, mon tro?

Mer debatt: Lærerne oppfordrer til vennegrupper, og den som våger å si imot blir sett rart på og skjelt ut

Problemet er også at lovgivningen er et tungrodd system. Embetsmenn som laget lover om yrkestitler var nettopp –menn.

Tilbakemeldingene på sosiale medier etter Aamulehtis leder tyder på at spesielt menn viser til tradisjonelle, lovbestemte titler som en naturlov. Også en del mannlige journalister viser liten entusiasme for endringene.

Mediene, både i skriftlig og muntlig formidling, skaper og opprettholder imidlertid språklige modeller som enten fremmer eller hindrer likestilling. En oppfordring til Adresseavisens ansvarlige redaktør?

Personlig har jeg vært heldig ved å inneha nøytrale yrkestitler som journalist, informasjonsleder og forsker, men jeg fikk for første gang en kjønnsdiskriminerende tittel da jeg nylig ble pensjonist fra universitetet. Plutselig ble jeg professor emerita, mens mannlige pensjonister heter professor emeritus. De lærde strides om kvinnetittelen også er feiltolkning av latin.

Hvorfor skulle jeg ikke også hete emeritus i en institusjon som burde sitte i førersete i kjønnsnøytrale benevnelser?

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Aamulehti: «Avisen tilkalte hjelp fra publikum og inviterte til dugnad ved å opprette en Excel-fil på nettet, der leserne kunne foreslå nøytrale alternativer til erstatning for kjønnede yrkestitler og verv» skriver kronikkforfatteren. Skjermdump: Nettutgaven av den finske avisa Aamulehti.