Når over halvparten av de spurte trønderne i vår meningsmåling sier seg helt eller delvis uenig i Hans Rotmos ekstreme beskrivelser av muslimer, svarer de omtrent som flertallet i lignende undersøkelser. Sett fra et liberalt ståsted, er det gledelig at 55 prosent er uenige med ham. 59 prosent ser heller ikke på muslimsk innvandring som en trussel mot norsk identitet og kulturarv.

Det er ikke lett å finne målinger som er direkte sammenlignbare med vår måling, som knyttes direkte til en persons konkrete uttalelser. Men det finnes mange undersøkelser der man har stilt mer generelle spørsmål om holdninger til innvandring.

De viser at over de ti siste årene, er nordmenns holdninger til innvandring og innvandrere blitt stadig mer positive. Den siste store undersøkelsen ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå i desember i fjor. Den fortalte at hele 77 prosent mente at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, mens 69 prosent mente at innvandrere beriker det kulturelle livet i landet. 28 prosent mente at innvandring er en kilde til utrygghet i samfunnet.LES FLERE KOMMENTARER FRA SIRI WAHL-OLSEN HER

Det finnes få undersøkelser om holdninger til muslimer. Høsten 2011, etter angrepene på regjeringsbygget og ungdommene på Utøya, svarte 25 prosent at det er for mange muslimer i landet. Like mange svarte at islam er en trussel mot norsk kultur. Det er på samme nivå som svarene på vårt spørsmål om det samme. 26 prosent var enige i at islam truer vår kulturarv og identitet. Også her er trønderne på linje med folk flest i landet.

Går vi bak de store tallene, ser vi interessante forskjeller. De som stemmer Fremskrittspartiet er ikke uventet mest enig med Rotmo, med 33 prosent. De som stemmer SV eller Arbeiderpartiet er minst enig, med 8 prosent for begge partier. Det er interessant at av de som stemmer Rødt, som tilhører den fløyen hvor Rotmo en gang befant seg, er 28 prosent helt eller delvis enig med ham.

LES PLUSSKOMMENTAR: Gørra fra Vømmøl

67 prosent av de som stemte Frp svarte at muslimsk innvandring truer vår kulturarv, mens 43 prosent av de som stemte med Høyre, gjorde det samme. Detet er holdninger de to regjeringspartiene ikke står for i sine partiprogram. Frykten for den «muslimske trussel» er minst i SV. Det er ikke stor forskjell mellom svarene vi har fått i Nord- og Sør-Trøndelag. Men sørtrønderne er litt mindre engstelige for muslimer og litt mindre enige med Rotmo enn nordtrønderne. Dette går inn i den landsomfattende trenden, som viser at folk i store byer er litt mer åpne for innvandring enn folk på bygda.

Vømmøl-legenden Hans Rotmo har i flere sammenhenger kommet med sterkt nedsettende ordbruk om innvandrere. Han har sammenlignet dem med lopper og lus. Det som satte i gang den siste Rotmo-bølgen, var hans utsagn om at muslimsk innvandring er en miljøforurensning. Dette er ekstreme uttalelser som ikke står langt tilbake for den typen beskrivelser nazistene brukte om jøder. Det er en ordbruk vi knapt ser andre steder enn i kommentarfeltene, der de hardeste utfallene vanligvis kommer.

Sett i den sammenhengen, kunne man ønske at enda flere sa seg helt uenig med Rotmo. Å beskrive mennesker på den måten, er dehumaniserende og nedverdigende. Når han i tillegg uttaler seg generelt om en hel gruppe, og ikke ser på muslimer som like forskjellige individer som etniske nordmennn, beveger han seg tett inntil grensene for det som må kunne kalles rasistisk.

LES PLUSSKOMMENTAR: Jøss. Er Trondheim blitt en del av verden?

Undersøkelsen forteller at trøndere flest ikke er innadvendte «stuppuler» av den typen man kanskje kunne finne i den Rotmoskapte bygda Vømmøl på 1970-tallet. Det mest overraskende med målingen, er at hele 29 prosent ikke hadde fått med seg debatten som har rullet denne uka. Blant ungdom under 30 år var det bare halvparten som kjente problemstillingen. det forteller minst to ting: De følger verken med på nyhetsdekningen på papir eller digitalt. Eller kanskje bryr de unge seg ikke om denne typen debatter.

Det er i tilfelle foruroligende. Rotmos uttalelser viser at innvandring hele tiden må debatteres i vårt samfunn.