«Man kan spørre seg hvor mye som skal til før kommunens politikere, og ikke minst administrasjon, skal forstå alvoret» skriver Rema-Reitans eiendomssjef Ingolv Høyland i dette debattinnlegget.

Det har vært mye debatt om Midtbyen i Adressa og andre steder i det siste.

Problemene for handels- og servicenæringen tårner seg opp som følge av det ene «tiltaket» etter det andre, og man kan spørre seg hvor mye som skal til før kommunens politikere, og ikke minst administrasjon, skal forstå alvoret.

I 2012 vedtok bystyret en målsetting om at omsetningen i Midtbyen skulle vokse med fem prosent per år ut over ordinær prisstigning. Utgangspunktet var et samarbeidsprosjekt om «Fremtidensbyer» mellom Trondheim kommune, Samarbeidsgruppen Midtbyen og Næringsforeningen i Trondheim. Her ble det også slått fast at handel er det viktigste fundament for Midtbyen.

Les også Karin Abrahams kommentar: Butikkdøden er verre i andre byer

Omsetning kan ikke vedtas

Omsetning kan ikke vedtas; hva er da poenget med en slik målsetting? Det logiske svaret på dette må være at ethvert vedtak som kan få konsekvenser for Midtbyen, må vurderes i lys av om det bidrar positivt til målsettingen eller ikke.

Hvis målsettingen skulle vært oppfylt i dag, mer enn fem år etter vedtaket, måtte omsetningen i Midtbyen ha vært ca. 40 prosent høyere. Tar vi hensyn til at byen har vokst i perioden, blir tallet nærmere 50 prosent.

Konklusjonen blir da at her har man til de grader mislyktes i forhold til målsettingen.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg ringte sjefen og sa: «Jeg trenger debrifing. Har vært sju timer på Ikea»

Prakket med å komme dit

Holdningen til Næringsforeningen og aktørene i Midtbyen har lenge vært å arbeide for å gjøre Midtbyen mer attraktiv for å skape vekst. Vi må gjøre Midtbyens attraksjon større enn prakket med å komme dit, har vært holdningen. Det har vært gjennomført en rekke positive tiltak for Midtbyen hvor også kommunen har vært med på laget. Uten disse hadde situasjonen vært enda verre. Dette tilsier at de vedtak og tiltak som har virket negativt på handelen i Midtbyen, i virkeligheten er mer dramatiske enn tallene viser. Andre politiske målsettinger kan selvfølgelig ha blitt helt eller delvis oppfylt i perioden, men da er det blitt på bekostning av Midtbyen.

Hvilke tiltak har slått spesielt negativt ut for Midtbyen? Da er vi raskt over på det en del av debatten har dreid seg om i det siste; biltilgjengelighet og parkering. Å stimulere til sykling og kollektivreising for arbeidsreisende er selvfølgelig miljøriktig, men blir det mindre kjøring av å gjøre det vanskelig for handlende (bilkunder handler mest) å komme med bil til Midtbyen? Sannsynligvis tvert imot.

Vi må bli flinkere til å markedsføre de ledige parkeringsplassene i sentrum, sier kommunen. Det er blitt færre parkeringsplasser i Midtbyen, og det er ledige p-plasser. Er det positivt? Nei, snarere er det et symptom på at noe er fundamentalt galt. Tilgjengeligheten til Midtbyen oppleves for dårlig, og da kommer det færre for å parkere. Normalt burde det vært press på p-plassene.

Mer debatt: Folk i Malvik betaler 560 kr mer for bomringen enn de som bor på Byåsen

Mer tilgjengelig med bil

De siste fem årene har vist at det ikke er nok å jobbe med attraksjonen til Midtbyen. Det må også jobbes med prakket, dvs. Midtbyen må bli mer tilgjengelig med bil; kollektivtilgjengeligheten er det vel kontroll på. Samtidig må man spørre seg om prakket bør økes når det gjelder bilbaserte handelsdestinasjoner utenfor bykjernen. Å fravike dagens reguleringsplan for Hangaren på Lade fremstår i den sammenheng som merkverdig.

Jeg overvar en politisk debatt om Midtbyen i regi av Næringsforeningen for noen uker siden. Der var det til dels svært tydelig at alvoret i liten grad hadde sunket inn blant politikerne i panelet. Kommentarer fra salen avdekte at det ikke hadde manglet på råd og dokumentasjon om handelsutviklingen de siste 10 årene, men konklusjonen fra salen var at det meste hadde falt på stengrunn, og at andre ting hadde vært viktigere.

De siste ukene kan det se ut som om litt av alvoret for Midtbyen er begynt å gå opp for politikerne, og det administrativt bestemte trafikkeksperimentet på Bakke bru ble stoppet. Skal vi få vekst og fremtidstro for handelsaktørene i Midtbyen, er det nok mye mer som må reverseres.

Det synes å være bred enighet om at det må legges til rette for at flere kan bo og arbeide i Midtbyen. Her kan kommunen bidra både som reguleringsmyndighet og gjennom lokalisering av offentlige arbeidsplasser. Det er vanskelig å se for seg effekten av dette på kort sikt. I mellomtiden må vi passe på at kua ikke dør…

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten