Kritikerne mente nettstedet var en dårlig idé fra de selvgode mediene i Oslo. Ett år etter oppstarten viser deg seg at vaktbikkjenes vaktbikkje Faktisk.no har noe for seg.
«Oslo-mediene har iverksatt en selvgod og pompøs operasjon som kan skade journalistikk og offentlighet over hele landet», kommenterte Nordlys' politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Avisa Nordland i fjor sommer.
Boliglån i lomma? Jo før, jo bedre
Det Fjellheim siktet til, er faktasjekkeorganisasjonen Faktisk.no, et nettsted som åpnet i juli i fjor. Den ideelle organisasjonen eies av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media (Adresseavisen). Arbeidet går ut på å sjekke påstander i det offentlige ordskiftet. Sagt på en annen måte, de skal gå oss journalister og samfunnsdebattanter etter i sømmene og sjekke sannhetsgehalten i noe av det vi formidler. En del av mandatet er også å sette en stopper for «fake news», konspirasjonsteorier og rent oppspinn.
Men vil ikke et slikt sjekkeorgan bare undergrave pressen? Fungere som bensin på bålet for dem som mener etablerte medier er lite troverdige og består av en haug arrogante typer som kan servere usannheter ustraffet.
Innsigelsene er til å forstå. Likevel, faktum er at journalister kan gjøre slett håndverk. Selv om vi siterer kilder korrekt, skriftlige eller muntlige, har vi kanskje ikke kryssjekket informasjonen godt nok. Statistikk og prosentregning er dessuten et kapittel for seg og en kilde til tullball.
Nylig stemplet Faktisk en stati-stikk-sak som «Faktisk helt feil»: «Unge synes ikke det er viktig å bo i et demokrati» uttalte Ole Erik Almlid i NHO til VG i midten av august.
Påstanden baserer seg på tall fra internasjonale World Values Survey (2005–2013) og en spørreundersøkelse Ipsos nylig har gjennomført for NHO. I begge svarte deltagerne på spørsmål om viktigheten av demokrati ved å oppgi et tall mellom 1 og 10. 1 er «ikke viktig i det hele tatt»/«ikke viktig» og 10 er «svært viktig»/«helt avgjørende». VG og NHO har kun tatt utgangspunkt i dem som har svart 10, når de påstår at unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati. De har ikke regnet med dem som har oppgitt 1–9 som svar. At færre i den yngre generasjonen enn i den eldre svarer 10, betyr ikke at unge ikke mener at demokrati er viktig.
Oppsiktsvekkende og hjerteskjærende «nyheter» som gjerne svirrer rundt på Facebook, er også saker som Faktisk.no bruker tid på. Dette er gjerne renheklet svada produsert av løgnfabrikker.
Et eksempel er «Roald (51) søkte om krisehjelp på NAV – fikk pantelapp på 2 kr av de ansatte». Saken ble publisert på Ukensnytt.com i juli, og handler om Roald, som mistet jobben hos Fretex og ba om krisehjelp hos Nav. Der fikk han en pantelapp på to kroner fra de ansatte.
Saken fikk stempelet «Faktisk helt feil» av den enkle grunn at det finnes ingen Roald som nylig mistet jobben hos Fretex og mannen på bildet er en amerikansk blogger. Pantelappen kommer fra en butikk som ble nedlagt i 2015.
Vedtatte sannheter er også noe Faktisk.no undersøker. Eksempelvis forestillingen om at nordmenn har mye mer betalt ferie enn folk i sammenlignbare land. Men det er «Faktisk helt sant» at både «Storbritannia, Frankrike og Finland har flere betalte feriedager enn Norge», slik Bergens Tidende slo fast i vår. Forløperen var en debatt om å fjerne enkelte helligdager i mai.
Utfordringen er at journalistikk ikke alltid har et fasitsvar. Noe er både usikkert og halvgalt, nyanser som Faktisk.no tar høyde for når de «stempler ut» saker.
Nylig mente imidlertid månedsavisen Ny Tid at Faktisk.no selv formidler uriktige påstander. Tidsskriftet klaget Faktisk.no inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en faktasjekk om terrorangrepet i New York 9. september 2001. Bakgrunnen var at avisen presenterte en sak med tittelen «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon» på forsiden. Faktisk.no sin faktasjekk hadde tittelen «Nei, det er ikke innlysende at 9/11 var en eksplosjon».
Erna bør være fornøyd med meg
I klagen argumenterer Ny Tid med at man må passe seg for å stemple spørsmål og alternative teorier som konspirasjonsteorier, blant annet synspunkter som rokker ved offisielle versjoner av hendelser og dype tragedier. Onsdag konkluderte PFU med at Faktisk.no ikke har brutt god presseskikk, og frikjente dermed faktanettstedet.
Å være sannhetens vokter kan fort framstå som pompøst. Likevel tror jeg fordelene med Faktisk.no er større enn ulempene. Alle kan være ukritiske i blant. At samfunnsdebattanter og journalister må stikke hodet i gapestokken, har vi bare godt av.