Torgeir Anda, daglig leder Anda kommunikasjon

Det er på tide å kvitte seg med lærebøker og satse alt på det digitale. Vi må møte ungdommen der de allerede er - på nettet.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Jeg har fulgt fem barn gjennom skolen, to av dem funksjonshemmede. Det har vært en frustrerende reise i uendelige læreplaner og utdaterte lærebøker.

De er gjerne skrevet med et perspektiv fra fortida, så kjedelige og lite utfordrende at det ikke er rart mange ikke følger med. Jeg har opplevd lærere som misliker nettet og digitale hjelpemidler. Behersker du ikke det digitale i dagens arbeidsliv, er du hjelpeløs.

Jeg har hatt en test av lærere og omgangskrets de siste årene. De første spørsmålene er enkle og har vært pensum flere ganger gjennom 12 år på skolen: Hvor mange jøder er det i verden? Hvor bor det flest jøder? Hvorfor har jødene to kjøleskap? Hva heter deres hellige bok? De fleste bommer ganske mye på det første spørsmålet. De fleste bommer også på de to siste. Hvis du ikke er sikker på svarene, kan du bare google.

Det viktigste spørsmålet om jødene er hvorfor vi snakker så mye om dem når de er så få. Gjør du det, kan du få spennende læring. Siden så få kan svarene, har sikkert ikke undervisningen vært så spennende.

Jeg har ikke i noen lærebok sett spørsmålet om hva som er den viktigste prisen i Norge , men jeg så det på en film fra «TV2 Skole». Svaret var oljeprisen, noe som selvfølgelig er rett. Med en slik innfallsvinkel, kan undervisningen om norsk oljenæring også bli spennende.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Svaret er det samme nesten uansett. Vi husker lite av det vi lærer på skolen. Mange lærebøker er mer en oppskrift i hva lærerne bør kunne, enn hva de skal formidle av kunnskap. Sist uke var det en heftig debatt om hva slags hjelpemidler elever i videregående skole kunne bruke til eksamen. Fra fylke til fylke var det store forskjeller. Noen steder var eneste begrensning at du ikke kunne kommunisere med andre under eksamen. Det høres fornuftig ut.

I min tid satt du på eksamen uten hjelpemidler, den gang det het gymnas. Eksamen handlet først og fremst om du husket eller hadde pugget godt nok.

Selvfølgelig skal alle hjelpemidler i dag være tillatt på eksamen. I det virkelige liv er jo alle hjelpemidler tillatt. Likevel klarer du å skille de flinke fra dem som ikke er like flinke. Før internett kom, var det naturlig at lærebøkene var viktige. Bøker var stort sett kilden til kunnskap. De ivrige av oss leste aviser og så debatter på NRK. I dag er det helt annerledes.

Ingen av mine barn, uansett alder, leser mye aviser eller ser gode dokumentarer på TV. Her ei helg hadde studenten, på drøyt 21 år, huset alene. Søndag kveld lå fire gode aviser uåpnet på benken.

Jeg ser fortsatt fram til lørdagene med gode aviser å fordype seg i. De yngre har allerede lenge søkt kunnskap om de store spørsmålene på nettet, ikke i aviser og lærebøker. Vi kan si som bedehusfolket på Jæren sa om Jesus som gjorde vann til vin: «Me har hørt om det, men me liga det ikkje».

Jeg tipper at lærebøker, slik vi kjenner dem i dag, er ute av skolen om ti år. Alt vil finnes digitalt. Da kan du ta opp spørsmål med utgangspunkt i aktuelle saker. Du kan endre og oppdatere, du kan bruke alle spennende virkemidler det digitale byr på. Selvfølgelig skal vi ha grunnleggende kunnskap når vi går ut av skolen. Først og fremst må vi beherske språket – norsk, nynorsk og engelsk, samt grunnleggende kunnskap i matematikk.

Skolen må formidle et verdigrunnlag om frihet, likhet, brorskap og demokrati. Vi husker vel de tre første ordene fra den franske revolusjonen? Men det aller viktigste vi må lære i dag er å søke kunnskap de rette sted-ene, stille de rette spørsmålene og ta imot all informasjon med en kritisk tilnærming.

Det er et farlig trekk med vårt samfunn hvis vi bare søker den kunnskapen vi vil ha. Der har skolen den viktigste oppgaven. Gi basiskunnskaper, verdier og kritisk sans for all informasjonen som allerede er der ute. Skolen er først og fremst et sted du skal lære å lære. Hvis du er enig, må du dele på sosiale medier. De dette angår mest, leser trolig ikke på papir.

torgeir@andakommunikasjon.no

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter