Stoltenberg er både ydmyk og glad for at han ble invitert til å være årets Olsokprofil på Stiklestad.
- Det er viktig å ha talerstoler. Jeg tror på åpen debatt, jeg tror på at man har diskusjoner og samtaler, spesielt i en tid som er mere uforutsigbar og komplisert enn den har vært på lenge. Og da er det fint at Stiklestad er en slik plattform for samtaler.
Waterloo og Stiklestad
Stoltenberg ser frem til å besøke Trøndelag.
- Jeg gleder meg til olsok og Trøndelag fordi jeg er glad i Trøndelag og kjenner mange trøndere gjennom politiske møter, valgkamper, ferier og sånn. Trøndelag er mangfoldig. Dette blir mitt første møte med et samlet fylke. Nå skal jeg besøke Trøndelag for første gang.
Stoltenberg minner om at Stiklestad er mer enn bare et slag.
- Stiklestad var med på å endre Norgeshistorien. Slik er det også med andre militære slag. Jeg bor i Brussel, og der har jeg begynt å dra rundt for å se på slagmarker, både for å bli minnet om hvor grusomt krig er, men også for å bli minnet om hvordan slag har formet Europas historie. Waterloo, som ligger rett utenfor Brussel, har endret Europa akkurat som Stiklestad har endret Norgeshistorien. Slaget på Stiklestad var med på å bygge Norge som nasjon og var avgjørende for den norske identiteten.
Det er 24. mai og bare noen dager siden Stoltenberg flyttet inn i Natos nye hovedkvarter utenfor Brussel. Flaggene har så vidt rukket å bli heist, og det mures, klippes og danderes både inne og ute på det enormt svære området, som skal huse 4000 ansatte. De har alle sammen fått en dag til å pakke sammen, en dag til å flytte og en dag til å pakke ut - også Natos øverste leder. Det er smått litt kaos. I sikkerhetsavdelingen, som skal sluse oss inn på området, er man usikker på det meste. En major kommer for å hente oss. Over noen fortau og inn ei lang gate kommer vil til en svær hall som kunne vært location for en fremtidsfilm. Menneskene blir bitte små i det stor rommet som har symbolikk i hver krik og krok.
Dette er Stoltenbergs første intervju i det nye hovedkvarteret.
- Det er dessverre krig og konflikter mange steder i Verden, også nær Natos grenser. Det er det i Irak og Syria, det er det øst i Ukraina, og så er det selvfølgelig krig og konflikter andre steder i verden.
- Hvordan ser du for deg Nato-alliansen i fremtiden. Hvilke endringer vil skje?
- Jeg tror det er veldig farlig å begynne å spå hvordan verden ser ut om fem-ti år. Det har vi ikke greid tidligere. Vi greide ikke å forutse Berlinmurens fall, vi greide ikke forutse angrepet på USA 11. september, vi greide ikke å forutse den arabiske våren, stort sett har man ikke greid å forutse noen ting. Det er ekstremt vanskelig. Når man treffer mennesker som sier de vet hva som skal skje om fem-ti år blir jeg alltid veldig skeptisk. Vi bør være mindre opptatt av å prøve å forutse hva som skjer, og mer opptatt av å håndtere det uforutsette.
- Kan fortsatt sove trygt
Under oppsyn av alle de 29 medlemslandenes statsoverhoder ble Natos nye hovedkvarter offisielt åpnet den 25. mai i fjor. Arkitekten Jo Palma har tegnet det nye hovedkvarteret som består av åtte lange og fire korte vinger som er flettet sammen i en innendørs agora. Designet er et symbol på enhet og samarbeid innad i alliansen.
Stoltenberg står i tredje etasje og ser utover de svære vrimlearealene med spisesteder, matbutikk, frisør, bank, bokhandel og apotek.
- Verden er blitt mer utrygg, men Nato er blitt sterkere, konkluderer han.
- Det gjør at alle som bor i et Nato-land fortsatt kan sove trygt om natta. Vi lever i en tid som er mer uforutsigbar og komplisert enn den har vært på lenge, og da trenger vi sterke internasjonale institusjoner som FN, EU og Nato.
Stoltenberg ser også at det er mange flere typer utfordringer samtidig.
- Vi har mere terror i våre egne gater, i Brussel, i Paris, men også i Oslo og på Utøya. Vi har krig og konflikter nær Natos grenser i Irak og Syria. Og så har vi et mer selvhevdende Russland, som har vært villig til bruke militær makt mot en nabo øst i Ukraina. Og så har vi spredning av atomvåpen, spesielt i Nord-Korea. Alt dette øker spenningen og øker utfordringene, men for meg er det viktig å finne balansen mellom det å beskrive utfordringer og farer, men ikke dramatisere og øke konfliktnivå. Jeg er opptatt av at vi skal forsøke å dempe konfliktene, at vi skal unngå en kald krig og få til en dialog med Russland.
- Var vi på vei dit?
- Vi er ikke i den kalde krigen vi hadde før Berlinmurens falt i 1989, men vi har heller ikke det partnerskapet vi forsøkte å bygge med Russland etter murenes fall. Dette speiler bare den uforutsigbarheten og den nye verden vi beveger oss inn i - der det er mer uklart hvilke regler som gjelder – og hvordan verden ser ut fremover i tid, sier Jens Stoltenberg.
- Må forstå tiden vi lever i
Helt siden Nato flyttet hovedkvarteret fra Paris til Brussel i 1966 har forsvarsalliansen holdt til i ikke altfor tidsmessige lokaler mellom Brussel sentrum og Zaventem flyplass. Det nye bygget er på 254 000 kvadratmeter og vil huse rundt 1500 ansatte fra de ulike nasjonale delegasjonene, 1700 internasjonale militære og sivile ansatte og 600 Nato-ansatte, samt tilby fasiliteter for de cirka 500 daglige besøkende.
Det har skjedd svært mye siden Jens Stoltenberg ble Natos generalsekretær i 2014, og han tror det vil komme nye utfordringer på flere fronter.
- Det er ikke bare en global utfordring, det er mange. Den store forskjellen mellom nå og den kalde krigen er at under den kalde krigen var det EN sikkerhetsvurdering og det var Sovjetunionen, og det dominerte hele den sikkerhetspolitiske dagsorden. Det var en stabilitet og forutsigbarhet. Det var Nato og Warszawapakten som sto mot hverandre. Det var spenning, men det var en forutsigbarhet i den spenningen. Nå er det mere uforutsigbart og det skaper også mer utrygghet. Det er galt å peke på en utfordring. Det som er utfordringen er at det er mange utfordringer samtidig.
- Hva tror du Stiklestad kan brukes til i arbeidet med forsoning og fred?
- Jeg tror Stiklestad og alt rundt det historiske stedet er en plattform for samtaler og dialog, og samtaler og dialog er avgjørende for å forstå den tiden vi lever i; for å unngå å gjenta historiske feil, men også for å bringe mennesker sammen med ulike meninger og ulike synspunkter. Det bidrar til å redusere faren for konflikt og motsetninger - og det er jo bra.
Viktig dialog med Russland
Jens Stoltenberg har med seg familien hver eneste dag på jobben i Brussel. På kontoret har familiebildene fått hedersplass, nærmeste familie, Thorvald, Ninni - kjære mennesker som varmer på det nesten fargeløse og sterile kontoret.
- Nato gjør alt for å hindre kald krig og et nytt våpenkappløp. Det vi skal gjøre skal være forholdsmessig og defensivt, og vi gjør alt for å ha dialog med Russland. Etter to år, der vi ikke hadde noen dialog, fra 2014 til 2016, så er jeg glad for at vi har fått i gang samtalene med Russland igjen.
Den oksiderte stålskulpturen, eller «Nato-stjerna», som har stått foran alliansens hovedkvarter i Brussel siden august 1971, er plassert foran det nye bygget. Dessuten er to nye minnesmerker kommet til, et av Berlinmuren og et som representerer terrorangrepene 11. september 2001.
- Minnesmerkene er påminnelser om at «Nato alltid vil forsvare verdiene som alliansen er grunnlagt på», sa generalsekretær Jens Stoltenberg i sin åpningstale.
Alle for en, en for alle
Stoltenberg mener samholdet i Nato er helt unikt.
- Nato er verdens mest vellykkede og sterkeste militærallianse på grunn av to ting. Fordi vi har greid å stå sammen under mottoet alle for en, en for alle, og det andre er at Nato har evnet å forandre seg når verden har forandret seg. Vi omstilte oss totalt da Berlinmuren falt, og den kalde krigen var slutt på begynnelsen av 1990-tallet. Vi omstiller oss nå igjen fordi vi ser at sikkerhetssituasjonen endrer seg med et mer selvhevdende Russland og det er mere terror og konflikter nær våre grenser. Så lenge vi greier å forandre oss så vil Nato fortsatt være verdens mest vellykkede allianse.
Stoltenberg vil ikke si noe om egen karriere når han slutter som Natos generalsekretær. Spesielt ikke om han kommer tilbake i norsk rikspolitikk!
- Jeg bestemte meg da jeg dro fra Norge om at jeg ikke skulle sitte i Brussel og mene noe om norsk politikk. Jeg har skrevet en bok om norsk politikk og der sier jeg hva jeg mener. Det er ingen hemmelighet at jeg har et sosialdemokratisk hjerte om hvem jeg heier på, men jeg kommer ikke til å bli en del av norsk politikk. Jeg konsentrerer meg om den jobben jeg har nå. Punktum!
- Vi må evne å forandre oss
- Nasjonaljubileet feires på Stiklestad i 2030. Da kommer den store samtalen om Norge. Hva Norge var, er og skal være. Hva tenker du rundt disse spørsmålene?
- Jeg tenker at Norge er et av verdens aller beste land og det skal vi glede oss over. Vi skal være glade for at vi får bo i dette landet. Det er ingen selvfølge, det har ikke kommet av seg selv. Og så må vi ta inn over oss at det er veldig mange mennesker i verden som lever under mye vanskeligere forhold enn de fleste nordmenn.
- Hva skal vi bli da?
- Jeg håper fortsatt at vi kan være et land som både evner og tar vare på sine innbyggere, at vi skal være et land som lever i fred og at vi skal være et land som er åpne for nye ting, for nye impulser og som evner å forandre oss og omstille oss. Det som har vært en av de store suksessene med den norske modellen er nettopp at vi har greid å ha en stor grad av likhet og like muligheter for alle – samtidig som vi har hatt mangfold. Det som er spennende med Norge er nettopp at vi er et land med mindre forskjeller mellom folk samtidig som vi er et mangfoldig land.
Og så mye fikk generalsekretæren sagt på 25 minutter. Han haster videre til neste møte, og smiler jovialt på stoltenbergs vis.
Det er også noe fredsommelig over Natos toppsjef Jens Stoltenberg!