Det siste døgnet hadde det ifølge de offisielle målingene falt 25 mm nedbør i Trondheim. Målt i luftig tørrsnø utgjorde det en god del desimeter. Og det stoppet ikke med dette; byen var gått inn i et nytt døgn med nesten like kraftig snøvær.
I Brattørgata var det å være nedsnødd et begrep som godt kunne brukes i overført betydning. Dette området var fra langt tilbake kjent for sine etablissementer som kunne by både på det ene og andre. Men alt var ikke bare umoral. Michaelsens kafé i Brattørgata 3b var blant de hederlige unntak. På den snørike dagen i 1963 er skiltet bare halvt lesbart oppe i høyre hjørne av bildet.
Her kan du lese mange Før og nå
Kafeen var startet som Michaelsens Afholds-Café allerede i 1878 av baker Martin Michaelsen og kona Marit (Gisvold) Michaelsen og skal ha vært Norges første avholdskafé. I første etasje ble det drevet restaurant og «avissalon» med en viss pyntelig stil, mens det ikke var så nøye med former og antrekk i kjelleren, der det ble servert billigere mat og drikke. Drikkevarene var konsekvent uten alkohol gjennom alle år.
Her lærte for øvrig tredje generasjon i kafé-familien, krovert Martin Michaelsen, bransjen å kjenne fra tidlige barneår. Først på 60-tallet var han i full gang med å utvikle nye kafeer og spisesteder andre steder i byen.
Ellers var Brattørgata kjent for sine forretninger med jødiske eiere. På motsatt side av avholdskafeen lå S. Paltiel herreklær, I. Klein damekonfeksjon og Londonerbasaren; den siste også eid av familien Klein. For enden av gata ses noe av bebyggelsen i Krambugata, bl.a. det store kommunale mellageret, som ble revet før byggingen av Olavskvartalet i 1989.
Brattørgata ble regulert til nåværende bredde etter bybrannen i 1841, som ødela all bebyggelse i dette området av byen. Tidligere gikk det bare ei veit som passasje mellom husene her. Den var kjent som Klubbveita og hadde navn etter en klubb, trolig for skippere og sjøfolk, i en gård i vestre ende av veita på 1700-tallet.
Navnet Brattørgata fikk den nye gata etter den tids Brattøra, som var betegnelsen på strandsonen mot fjorden – før dagens Brattøra ble oppmudret på 1870-tallet og overtok det gamle navnet.
Les om Jernbanestasjonen for 60 år siden