Lave oljepriser og stigende laksepriser gjør laksenæringen stadig viktigere. Nå produserer laksenæringen i Trøndelag halvparten av verdiene til de «trønderske» oljefeltene.
Nesten hver fjerde laks som produseres i Norge kommer fra lakseregion nummer én i Norge, Trøndelag. I fjor produserte merdene langs Trøndelagskysten 263 millioner kilo laks, som med dagens laksepris er verd omtrent 16,5 milliarder kroner. Som bank med base i Trøndelag er vi opptatt av næringsutviklingen i regionen. Oljenedturen slår hardt ut i Norge, men i Trøndelag er vi så heldige å ha en sterk laksenæring, noe som gjør at nedturen i regionen blir mindre omfattende. Har vi tatt innover oss hvor viktig verdiskapingen i denne sektoren er for fremtiden?
Den trønderske laksenæringens økonomiske suksess står sterkt i en sammenligning med oljeproduksjonen i Trøndelag. Vi har sammenliknet feltene på Haltenterassen 200 kilometer utenfor Trøndelagskysten. Haltenterrassen inkluderer Åsgård, Tyrihans, Skarv, Heidrun, Norne, Njord, Morvin, Mikkel, Marulv, Kristin og Draugen. Med dagens oljepris er verdien av produksjonen i dette området på 32,3 milliarder kroner. Inntektene fra trønderlaksen er med andre ord verdt nesten halvparten av inntektene fra trønderoljen. Vi snakker om det rosa gullet.
Selv om mange skal ha æren for at Trøndelag er den ledene lakseregion i landet, vet vi at enkeltpersoner er avgjørende for næringens suksess. Industrigründeren Gustav Witzøe fra Frøya, som i 1991 opprettet Salmar, har bygd selskapet med over 1000 ansatte til å bli Norges tredje største oppdretter av atlantisk laks. Senere har Witzøe gjennom investeringselskapet Kverva vært en viktig pådriver for opprettelsen av en rekke selskaper innen oppdrett og foredling av laks. Uten hans kompetanse og drivkraft og evne til nyskapning ville neppe laksenæringen stått like sterkt i Trøndelag. Vi trenger flere næringsbyggere som Witzøe.
Potensialet for videre vekst i sjømatindustrien i Norge og Trøndelag er stort. Ifølge Sjømat Norge produserer trøndersk laks tre millioner måltid daglig. Dette har potensiale til å mangedobles i årene som kommer. Verdens befolkning spås å vokse til ni milliarder mennesker i 2050, noe som øker behovet for havets proteiner. Økt velstand i folkerike land og generell etterspørsel etter sunn mat vil øke interessen for norsk laks. Oppdrett av fisk regnes som et mer miljøvennlig alternativ enn kjøttproduksjon, men næringen er ikke helt problemfri. Oppdrettsanleggene påvirker økosystemet i fjorder gjennom rømt fisk, forurensning og sykdommer, men næringen tar nå tak i dette. Lakseslus-skjørt, skipsanlegg langt til havs og oppdrett på land er eksempler på hvordan miljøproblemene er i ferd med å løses.
For å utvikle næringen videre er det viktig at rammebetingelsene stadig bedres. Det betyr at kommunene i Trøndelag må tilrettelegge for mer fjordareal slik at vi kan bygge flere merder. Parallelt med dette må tilgangen til nye markeder økes og forbedres. Det er derfor svært positivt at den ferske sjømatindustrimeldingen viser at det er bred politisk enighet om å styrke den internasjonale markedstilgangen for sjømatnæringen. Det lover godt at ambisjonen er å sikre bedre handelsvilkår blant annet ved å inngå flere handelsavtaler.
Med økt markedstilgang øker behovet for transportvei til kontinentet. Daglig går det over 120 trailere med laks gjennom Hitra-tunnelen Det er gjort et stykke arbeid på den såkalte lakseveien, fylkesvei 714, men det gjenstår fortsatt mer. Det er også viktig at trøndelagspolitikerne er pådrivere for E6 sørover. Flaskehalser skaper unødvendig kø, og fersk laks er lite glad i trafikkork. Norge har over mange år skapt en sterk og kompetansetung norsk leverandørindustri basert på olje. Med laksen i spissen bør sjømatnæringen ha det samme målet. Trøndelag har med all sin teknologiske kompetanse en unik mulighet til å ta en lederrolle. Blant annet har Sintef Fiskeri og havbruk verdensledende kompetanse som hele regionen kan bygge videre på. En annen lekse fra oljeindustrien er kostnadsutviklingen som har steget i takt med oljeprisen. I dagens marked har skjelettene kommet ut av skapet, og mange i oljenæringen har som kjent vært nødt til å kutte kraftig i kostnader og ansatte. Samme utfordring har lakseindustrien. På ti år er produksjonskostnadene doblet. Her er riktignok bildet sammensatt, ettersom lakselusproblematikken utgjør mye av kostnadseksplosjonen. Likevel er det viktig at laksenæringen tar høyde for at prisene kan falle fra dagens nivåer.
Det er også viktig at laksenæringen får flere innovative selskaper og gründere som er villig til å satse. Store verdier kan utløses gjennom å satse enda hardere på entreprenørskap og samarbeid mellom teknologer, biologer og næringsliv. De mørke skyene på laksehimmelen gir muligheter. I dag forskes det på mange ulike måter for å redusere lakselusproblematikken, sikre seg mot rømning, effektivisere mating og minske miljøkonsekvensene. Der Trond Mohn bygde opp en milliardbedrift på en type pumpe til oljeindustrien, vil kanskje en trønder snart finne en bedre løsningen på lakselusproblemet?