Absurd som det enn må være for et relativt sett «ungt» band som Motorpsycho å havne på museum: Det er en fin logikk i at Rockheim tar for seg et band som alltid har vært, om ikke museale, så i alle fall nitide, fortidsforskende og gravende av natur.

Det ville vært en vanskelig, for ikke å si umulig oppgave å foreta en naturtro speiling av bandets 25 år gamle, mangslungne historie og musikk gjennom én enkelt utstilling. Generelt vil utfordringen i enhver bandutstilling i tillegg være å finne en velfungerende balanse mellom konkrete gjenstander og abstrakte ideer, med selve musikken sanselig, men uhåndgripelig til stede i midten. Det er derfor lett å skjønne hvorfor Rockheim og kurator Synnøve Engevik har valgt å spisse «Supersonic Scientists» og dermed gi den retning og definert tyngdepunkt.

Heller enn frekke, radikale mønsterstudenter som stiller spørsmål ved etablerte sannheter, er Motorpsycho blitt ærverdige professorer i anvendt rockhistorie, skrev vi om bandets foreløpig siste studioalbum «Behind the Sun»

Hovedtema for utstillingen er prosessen mot ferdig lyd, eksemplifisert gjennom innspillingen av det klassiske Motorpsycho-albumet «Trust Us» fra 1997. Motivasjonen for valget oppgis å være at studioprosessen er underkommunisert og lite dokumentert i norsk rock generelt og hos Motorpsycho spesielt. Slik sett kan utstillingen (og Motorpsycho) også stå som representasjon på alle norske bands studioslit, og forsøksvis som en illustrasjon på hvor mye magien som kan oppstå i studioprosessen.

Temaet er illustrert gjennom en gjengivelse at Atletic Sound studio i Halden (der bandet spilte inn albumet), komplett med samme type miksebord, samme tapemaskin, stort sett samme instrumenter og romløsning – samt Bent Sæthers gamle nesnalobber, stilsikkert forsterket med Gaffa-tape!

I september neste år debuterer Motorpsycho som teatermusikere, da de skal komponere musikken til Carl Frode Tillers nye stykke på Trøndelag Teater.

Ikke for dét, en «prosess» er også svært krevende å formidle, men her treffer Rockheim bedre enn fryktet. Som case brukes «Psychonaut», vi får følge låtens evolusjon fra utgangspunktet i de to demoene «Corvette» og «Pretty Polly» som smelter sammen til én. Vi får høre den fra demo via ferdig albumlåt til livemonster – ikke minst er det et godt grep å la installasjonen leve gjennom å gi oss mulighet til å live-mikse klassikeren på nytt der og da.

Utstillingen forteller også historien om mange av bandets kjæreste instrumenter og mest fascinerende dingser. Vi inviteres ned – eller opp – til bandets ekstremt dedikerte mikronivå, og du skal være spesielt interessert i mer enn bare Motorpsychos musikk for fullt utbytte av denne avdelingen.

Heldigvis, oppi all teknologien og utstyret, og bak den obligatoriske musikken og det visuelle uttrykket, er det funnet plass til historiene som binder det hele sammen. Den menneskelige faktoren som blåser liv i kunsten og gir oversiktsbildet som fort forsvinner i det mer nærsynte studiofokuset: På en rekke skjermer (for å unngå kø) får vi tilgang til i alt 70 nye intervjuklipp, med band og andre involverte, delt inn åtte hovedbolker sentrert rundt åtte ulike album – fra «Lobotomizer» til «The Death Defying Unicorn». Her ligger flere timers fordypning og venter, og det er her du finner de gode historiene og interessante tankene om og rundt Motorpsycho.

I tillegg kommer mer forutsigbare, men fint utførte elementer som musikkvideoer, coverkunst og fankultur - samt et fortjent fokus på bandets utrettelige manager Cecilie Lykke.

Utstillingens musikalske akkompagnement består av spillelister sendt inn til Rockheim fra fans. Jeg skulle gjerne ha hørt flere musikalske overraskelser fra katakombene – hva med smakebiter fra bandets enorme, uutgitte lager av demoer, for eksempel?

Den gjør heller ikke noe forsøk på å analysere Motorpsycho, men gjør en brukbar jobb med å plassere dem i tid, sted og ideologi, med Svartlamons tankesett og hardcoremiljøets turné-infrastruktur som katalysatorer for bandets vekst som plate- og liveband.

For den mer analysehungrige vil bokutgivelsen med samme navn, også ute fredag, uansett dekke mye av behovet. I komplementært samspill med denne, samt den nye samleplata og den fyldige utstillingsbloggen, bidrar utstillingen til å tegne et såpass utfyllende bilde at det vil ta selv de mest dedikerte lang tid å fordøye.

I forbindelse med utstillingen framfører Motorpsycho hele «Demon Box» live på Rockheim-scenen lørdag, søndag og mandag.

Men utstillingen står også støtt på egne ben. På mange vis er den svært lik bandet selv. Den er forskende, kompromissløs og detaljfokusert – uten lettvint publikumsfrieri, og med overraskende og krevende elementer som utfordrer tålmodigheten og som kan virke ekskluderende. Men også med forløsende og tilfredsstillende belønning for tålmodighet og innsats.

Et forsøk på å oppsummere Motorpsychos 25 år lange virke i en slags læresetning, som samtidig beskriver deres forhold til fansen, kan være nettopp «Trust Us» - stol på oss! Vi har lært å forstå at det er bare å bli med på en reise som sjelden skuffer. Vi har lært at det man vil ha ofte er noe helt annet enn man trenger å få.

Motorpsychos mange fans trenger å se «Supersonic Scientists».