Oslo: Det sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet til Adresseavisen.

Hun mener enslige mindreårige trenger voksne, som kan gi god omsorg og hjelpe den enkelte med å mestre egen livssituasjon ut ifra alder og modenhet.

- Den voksne må ha innsikt i deres vanskelige livssituasjon, og forstå at mange unges måter å reagere på antagelig er reaksjon på en vanskelig livssituasjon, sier hun.

I tillegg er det viktig med kulturforståelse.

- Hvis det er voksne der med kunnskap og innsikt på mottaket, som er tett på ungdommene, er det bedre mulighet for å fange opp signaler om at det er behov for å følge opp med helsetilbud med psykolog eller annet helsepersonell, sier Mjelde.

Korte ned ventetiden

Avdelingsdirektøren sier det er avgjørende at man korte med den lange ventetidene i mottak med skole og fritidsaktiviteter. Det vil også virke inkluderende og gi tilhørighet til mennesker i lokalsamfunnet.

- Enslige mindreårige er kommet alene og trenger andre rundt seg som ikke er i en like vanskelig livssituasjon som dem selv, sier Mjelde.

Helsedirektoratet og UDI har som følge av asylstrømmen nå bedt landets fylkesmenn og de fem regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) om å invitere ledere av mottak og kommuner som bosetter flyktninger. Målsettingen er å intensivere kompetansehevende tiltak.

Rett til helsehjelp

Ifølge Helsedirektoratet har asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen.

Retten til helsehjelp gjelder fra de kommer til landet for å søke asyl, og omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge har rett til både helse- og omsorgstjenester.

Hvordan tilbudet organiseres er opp til hver enkelt kommune. Trondheim tilbyr helsetjenester gjennom Flyktningehelseteamet.

Mestringspersspektiv

- Ved ankomst får de tilbud om en helseundersøkelse hvor vi danner oss et helhetlig bilde av både den fysiske og psykiske helsetilstanden, sier Vigdis Ledal, fagleder Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune.

Når det gjelder psykisk helse handler det i hovedsak om å danne seg et bilde av livshistorien, traumeopplevelser og hvordan personen fungerer i dag.

- Vi prøver å finne ut av hvordan tidligere opplevelser påvirker personen i dag, ut ifra et mestringsperspektiv. Det er viktig at de fungerer i skole, på jobb og i et familieliv, sier Ledal.

Noen har vært utsatt for traumatiske opplevelser som preger dem i ettertid, og flere av dem har behov for oppfølging.

- Noen får ekstra støtte i en periode for å finne seg til rette i sin nye tilværelse, og for å få stabilitet i livet igjen, sier Ledal.